Skribenter
11 425
redigeringer
Komplettert med tekst og bilder.
m (Kategorier lagt inn) |
(Komplettert med tekst og bilder.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>'''Kjellers etablering''' skjedde nokså bardus i [[1912]]. Flyplassen rundet nylig hundre år, og høsten [[2015]] ble det kjent at Forsvarets fagmilitære råd anbefaler hel eller delvis nedleggelse av Forsvarets virksomheter på [[Kjeller]]. Videre bruk av flyplassen vil bli nøye vurdert. Et nærmere blikk på omstendighetene etableringen i 1912 har derfor fått en fornyet aktualitet.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''Kjellers etablering''' skjedde nokså bardus i [[1912]]. Flyplassen rundet nylig hundre år, og høsten [[2015]] ble det kjent at Forsvarets fagmilitære råd anbefaler hel eller delvis nedleggelse av Forsvarets virksomheter på [[Kjeller]]. Videre bruk av flyplassen vil bli nøye vurdert. Et nærmere blikk på omstendighetene etableringen i 1912 har derfor fått en fornyet aktualitet.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Kjeller kart grunnlag 1878.jpg|miniatyr|høyre|Her er den første lille flyplassen tegnet inn på et kartgrunnlag for Kjeller gård fra 1878. Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening.]] | |||
== Sentrale spørsmål rundt etableringen == | == Sentrale spørsmål rundt etableringen == | ||
Her er noen av forholdene det er naturlig å se nærmere på: | Her er noen av forholdene det er naturlig å se nærmere på: | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Og videre:<br /> | Og videre:<br /> | ||
[[Fil:Kjeller kart 1915 Tryggve Gran.jpg|miniatyr|høyre|Dette kartet av ”Indre flyveplads” på Kjeller er tegnet av flypioneren Tryggve Gran i 1915. Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening.]] | |||
”Departementet har derfor fundet det nødvendig at træffe en foreløbig ordning med med hensyn til flyvningen i indeværende budgettermin og har i den anledning ved de utdannede flyvere latt iværksette rekognosceringer for at finde en hensigtsmæssig beliggende og brukbar flyveplads. Flyverne anbefalte med tilslutning av generalinspektøren for ingeniørvaabnet trakten om Lillestrøm som det efter terrængforhold og beliggenhet heldigste sted. Overensstemmende med deres forslag har departementet derefter midlertidig latt leie en flyveplads paa gaarden Kjellers grund ved Lillestrøm. Leieavgiften utgjør ca. kr. 800,00 for 5/4 aar – nemlig for tiden fra 12te september [[1912]] til 31te december [[1913]] – for 40,48 maal dyrket 1ste klasses mark og ca. 30 maal beitemark.<br /> | ”Departementet har derfor fundet det nødvendig at træffe en foreløbig ordning med med hensyn til flyvningen i indeværende budgettermin og har i den anledning ved de utdannede flyvere latt iværksette rekognosceringer for at finde en hensigtsmæssig beliggende og brukbar flyveplads. Flyverne anbefalte med tilslutning av generalinspektøren for ingeniørvaabnet trakten om Lillestrøm som det efter terrængforhold og beliggenhet heldigste sted. Overensstemmende med deres forslag har departementet derefter midlertidig latt leie en flyveplads paa gaarden Kjellers grund ved Lillestrøm. Leieavgiften utgjør ca. kr. 800,00 for 5/4 aar – nemlig for tiden fra 12te september [[1912]] til 31te december [[1913]] – for 40,48 maal dyrket 1ste klasses mark og ca. 30 maal beitemark.<br /> | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Fil:Hangar v Kjellerbekken.jpg|miniatyr|høyre|Hangaren for ”to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum fra Strømmen Trævarefabrik” lå rett ved Kjellerbekken, og rett ved Flykafeen som senere ble Hauglids kolonialbutikk.]] | [[Fil:Hangar v Kjellerbekken.jpg|miniatyr|høyre|Hangaren for ”to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum fra Strømmen Trævarefabrik” lå rett ved Kjellerbekken, og rett ved Flykafeen som senere ble Hauglids kolonialbutikk.]] | ||
==Hvorfor akkurat Kjeller?== | |||
Det var flere årsaker til at valget falt på Kjeller. Et av de viktigere forholdene var strategisk plassering, og ved behandlingen i Stortinget avga miltærkomiteens leder Mjøen følgende sterke uttalelse:<br /> | |||
«Hvad flyvepladsen angaar, saa er det særskilte forhold, som har gjort, at man ikke kan vælge den hvorsomhelst. I strategiske henseende er Lillestrøm den heldigste beliggende flyveplads, fordi den ligger saadan til, at de innenfor en dags flyvning kan være paa, hvad man kalder de farlige omraader, det vi sige de omraader, man vil ha undersøkt.» <br /> | |||
Det var jo svenskene som på den tiden var våre mest aktuelle fiender. | |||
I jubileumsboken om [[Kjeller flyplass]] heter det på side 10: | |||
''”Kjeller blir oppdaget''<br /> | |||
Søndag [[8. september]] [[1912]] setter [[premierløytnant]] Fredrik Chr. Sejersted og [[rittmester]] Henrik M. Thaulow, to nybakte flygere, seg på toget til [[Lillestrøm]] for å dra på befaring etter en høvelig, militær flybase. Det var ingen tvil om at flybasen måtte holde til i nærheten av hovedstaden, og Nedre Romerike var spesielt i søkelyset. Historien sier at de hadde med seg sykler og syklet rundt i området rundt Lillestrøm for å rekognosere. De fant et område tilhørende Kjeller gård som målte ca. 40 x 100 meter, og som syntes å være velegnet. Eierne var positive til utleie, og forslag om dette ble sendt Forsvarsdepartementet som gikk med på forslaget, og også godkjente at det ble ført opp et provisorisk flyskur (hangar) med et lite verksted og oppholdsrom.”<br /> | |||
Det er nok grunn til å spørre hvor tilfeldig denne rekognoseringsturen egentlig var. Nils Claus Ihlen hadde så sent som i 1910 ervervet Kjeller gård sammen med Martin Hansen Brøther. Ihlen var en mann med mange kontakter både lokalt og sentralt. Han eide [[Strømmens Værksted]], og hadde i tur og orden rukket å være både ordfører i [[Skedsmo]], stortingsrepresentant og arbeidsminister. Senere ble han også utenriksminister ([[1913]]-[[1920]]).<br /> | |||
[[Fil:Kjeller luftfoto ca 1920 AFM.jpg|miniatyr|høyre|Dette luftfotoet viser bebyggelsen på Kjeller rundt 1920. Foto Akershusmuseet.]] | |||
Ihlen var godt inne i samferdselsspørsmål. Han hadde for eksempel arbeidet med planene både for den nye [[Strømsveien]] fra Lillestrøm til Furuset og for [[Dovrebanen]]s realisering. Både som privatperson, lokalpolitiker og rikspolitiker kunne han se fordeler ved at Kjeller ble valgt. Det skal heller ikke utelukkes at han så distrikts- og industripolitiske fordeler ved at Kjeller ble foretrukket istedenfor at verkstedvirksomheten ble knyttet opp til våpenfabrikken på [[Kongsberg]]. I proposisjonen holder da også departementet en direkte tone rundt lokaliseringsvalget: ”Departementet ……har i den anledning ved de utdannede flyvere latt iværksette rekognosceringer for at finde en hensigtsmæssig beliggende og brukbar flyveplads.” Det er vel ikke utenkelig at Ihlen kunne hatt en kontakt eller to med noen i [[Forsvarsdepartementet]] på et eller annet tidspunkt i saksforberedelsene. | |||
[[Fil:Øyeren flomhøyder.png|miniatyr|høyre|Denne grafen med Øyerens flomhøyder viser at Kjeller har slitt med flom flere ganger i sin levetid. Fotokilde Knut Kinne.]] | |||
==Vannforsyningen var uteglemt== | ==Vannforsyningen var uteglemt== | ||
Det må ha vært litt pinlig å måtte innrømme at vannforsyningen ikke var ivaretatt. Så sent som i [[1918]] måtte Stortinget bes om kr 100.000 til dette – en solid tilleggsbevilgning når vi sammenlikner med de investeringer man foretok fem år tidligere. Saken ble fremmet slik:<br /> | Det må ha vært litt pinlig å måtte innrømme at vannforsyningen ikke var ivaretatt. Så sent som i [[1918]] måtte Stortinget bes om kr 100.000 til dette – en solid tilleggsbevilgning når vi sammenlikner med de investeringer man foretok fem år tidligere. Saken ble fremmet slik:<br /> | ||
| Linje 49: | Linje 68: | ||
Indstilling fra militærkomiteen om bevilgning til vandanlæg paa Kjeller flyveplads.” | Indstilling fra militærkomiteen om bevilgning til vandanlæg paa Kjeller flyveplads.” | ||
Etter en lang diskusjon ble saken utsatt til 20.april.<br /> | Etter en lang diskusjon ble saken utsatt til 20.april.<br /> | ||
[[Fil:Luftfoto Lillestrøm på 1930-tallet.jpg|miniatyr|høyre|Luftfoto av Lillestrøm på 1930-tallet.]] | |||
Komiteen hadde innstilt slik:<br /> | |||
”Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100 000,00.”<br /> | |||
=== Sak nr. 73 om ”Vandanlæg paa Kjeller flyveplads” i Stortinget [[21. mars]] [[1918]] === | |||
Den meget pågående representanten Gausdal ba straks om ordet: <br /> | |||
”Jeg er under denne saks behandling nødt til at gjøre Stortinget oppmerksom paa et forhold, hvor jeg synes Stortinget har al grund til at ta affære. Da denne sak var under behandling i komiteen, forlangte jeg fra forsvarsdepartementet at faa overlevert alle sakens dokumenter, som angikk kjøp og leie av hele eller delvise parceller av Kjeller flyveplads. ….. Men det staar klart for min hukommelse, at det gjentagende i begyndelsen blev reist tvil om vandforholdene på Kjeller flyveplads, og vi vet at Kjeller flyveplads, som jeg har anført i mit særvotum i indstillingen, er paatvunget Stortinget, uten at det har været spurt om det, idet administrasjonen har handlet paa egne vegne uten at forelegge saken for denne forsamling.” – Hvorpå han fremmet et utsettelsesforslag.<br /> | |||
Sak nr 73 ble tatt opp til votering 20. april samme år. Under debatten sa Gaustad bl. a. dette: <br /> | |||
”…. erhvervelsen av Kjeller som flyveplads er en stor feil. Jo mer forholdene utvikles der oppe, desto mer klart blir det, at kjøpet av Kjeller som flyveplads er en feil, og at man ikke kan opnaa det, man har ventet av den plads. …..Imidlertid er det ikke bare vandforsyningen der oppe som er en vanskelig ting at løse, men plassen er heller ikke av den beskaffenhet, at den tilfredsstiller de fordringer, som utviklingen av et flyvevæsen maa kreve. Jeg skal peke paa enkelte ting. Den lille slette man hadde til at begynde med kunde tjene sit formaal saalænge landet ikke eiet mer end 1 eller 2 flyvemaskine, og der ikke var mer end 1 eller 2 flyvere, som skulde øve sig nu og da, men hvis flyvevæsenet skal kunde utvikle sig tilfredsstillende – og det militære flyvevæsen vil kanske komme til at danne grundlaget for et flyvevæsen, som i fremtiden skal tjene landets kommunikationer som grundlag – sa er pladsen ikke engang tjenlig som flyveplads. For det første er den for liten. Det areal, som staten har sikret sig, er ca. 700 maal. Men størsteparten av dette areal maa paakostes betydelige summer til drænering, planering osv, hvis det skal bli tjenlig som øvelsesplads.<br /> | |||
Men der er endnu andre mangler. Flyvepladsen paa [[Kjeller]] ligger saa lavt i terrænget, at vand fra [[Øyeren|Øieren]] og tilstøtende elver saa at si har gjennomsyret hele jordbunden, saa det er i grunden en myr altsammen, hvilket har tilfølge, at der over Kjeller flyveplads, specielt da om morgenen fr kl 4 og utover til henimot middag, ligger taake over pladsen, og ingenting vil være verre end taake over flyveplads.” | |||
Etter en meget lang debatt endte det med at komiteens innstilling ble vedtatt mot 15 stemmer. Innstillingens ordlyd var slik: | |||
”Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100 000,00.”<br /> | ”Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100 000,00.”<br /> | ||
| Linje 59: | Linje 91: | ||
[[Fil:Kjeller flom 1930.jpg|miniatyr|høyre|Dette bildet av en flom i 1930 viser hvor mye av flyplassområdet som etter hvert måtte fylles opp. Granasletta midt på bildet, og ”Hundremeter’n” i bakgrunnen opp mot ”Måsasvingen” og Storgata. Foto FLO Kjeller arkiv.]] | [[Fil:Kjeller flom 1930.jpg|miniatyr|høyre|Dette bildet av en flom i 1930 viser hvor mye av flyplassområdet som etter hvert måtte fylles opp. Granasletta midt på bildet, og ”Hundremeter’n” i bakgrunnen opp mot ”Måsasvingen” og Storgata. Foto FLO Kjeller arkiv.]] | ||
== Felles eller særskilt ”flyvevæsen” for hæren og marinen? == | |||
Det ble i proposisjonsteksten foretatt en inngående drøftelse av hvorvidt man skulle etablere ”Fælles eller særskilt flyvevæsen for hæren og flaaten”. <br /> | |||
Departementet oppsummerer på side 21 i proposisjon 147 slik:<br /> | |||
”Som tidligere nævnt har kommanderende general, generalstaben og generalinspektøren for ingeniørvaabnet uttalt, at flyvevæsenets centraletablissement (hovedstation) bør henlægges til trakten ved [[Lillestrøm]], og den centrale flyveplads i det trondhjemske bør henlægges til trakterne om Værnes, idet disse steder efter sin beliggenhet m. v. er utpekt som de heldigste for dette øiemed.” | |||
I dag vet vi at [[Kjeller]] ble underlagt [[Hæren]]. Av drøftelsene fremgår at man ved en fellesløsning ville benytte Øyeren som sjøflyhavn. | |||
== Lastebilanskaffelse == | |||
For midler som ble stilt til rådighet av landsinnsamlingen ble det kjøpt inn en lastebil av merket Lorraine-Dietrich. Kjøpet ble begrunnet slik: | |||
”Verkstedautomobilen mener generalstaben er helt paakrævet, idet denne ved at følge flyvegruppen kan sætte sidstnævnte i stand til at foreta mindre reparationer i tilfælde av uheld og bræk, hvorved man undgaar at fragte en maskine helt til hovedstationen.”<br /> | |||
Det var et paradoks at vektrestriksjoner på den tiden ikke tillot lastebiler å benytte Skedsmos veinett. <br /> | |||
== Stor detaljeringsgrad i Stortingsdokumentene == | |||
Proposisjonsteksten går betydelig lengre ned på detaljnivå enn det som er vanlig i våre dager.<br /> | |||
Her nevnes for eksempel:<br /> | |||
”2 aeroplaner, 1 par flottører, reservemateriel, ….. luftskruer, ….. Videre 1 flyveskur , …..vedbod med W.C. og pissoir ……”<br /> | |||
== Innstilling fra militærkomiteen i 1913 == | |||
I ”Tillæg 9 til indstilling S. X – 1913” heter det i ”Indstilling fra militærkomiteen angaaende ekstraordinær bevilgning til forsvarsvæsenet:”<br /> | |||
”Komiteens flertal er derfor med departementet enig i, at der bør opsættes et militært flyvevesen og oprettes en flyveskole, og da de militære autoriteters uttalelser gaar ut paa, at den paa ”Vestre Kjeller” gaard ved Lillestrøm foreløpig leiede flyveplads er strategisk heldig beliggende, er komiteens flertal enig i, at der av nævnte gaards grund overensstemmende med departementets forslag indkjøpes et areal av 163,2 maal for en pris av kr 28 ooo,oo til etablissement for hærens flyvevæsen.”<br /> | |||
== Mange nye ord å forholde seg til == | |||
Stortingsproposisjonene av 1912-13 røper at man sliter med å finne egnede begreper på det nye fagområdet. Her er noen eksempler. | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! 1912 !! I dag | |||
|- | |||
| Aeroplan || Fly | |||
|- | |||
| Flyveapparat || Fly | |||
|- | |||
| Maskine || Fly | |||
|- | |||
| Hydroaeroplan || Sjøfly | |||
|- | |||
| Luftskrue || Flypropell | |||
|- | |||
| Automobil || Bil | |||
|} | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||