276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(→Kilder: -) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]] | Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]] | ||
[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG|thumb|400px|Pål Spilling.]] | [[Bilde:Spilling på Stanford.PNG|thumb|400px|Pål Spilling.]] | ||
[[Bilde:Stanford utsnitt.PNG|thumb|350px|Utsnitt av Stanford University minnetavle "Birth of the Internet" fra 2005, der de tre nordmennene Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling er oppført.]] | |||
'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]]. | |||
'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, Yngvar Lundh, Per Bjørge, Rolf Skår, Pål Spilling. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]]. | |||
Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i | Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i | ||
Skytilen nr. 2 – 2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon: | |||
== Internetts spede begynnelse == | == Internetts spede begynnelse == | ||
| Linje 13: | Linje 12: | ||
Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt. | Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt. | ||
Utviklingen av datanett startet i USA i [[1960-årene]], og ble finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvars ARPA (Advanced Research Projects Agency). Datamaskiner og programvare var på den tiden uhyre kostbart, og gjorde at institusjoner og bedrifter ikke hadde råd til å anskaffe egne datamaskiner. Det ble derfor fokusert på å utvikle datanett, hvor terminaler plassert i forskjellige institusjoner på en enkel og effektiv måte kunne kople seg opp til disse dyre datamaskinene som om de var lokalterminaler direkte tilkoplet maskinene, og på den måten utnytte maskiner og programvare. Et slikt nett, ARPANET, ble operativt i slutten av 60-årene. | Utviklingen av datanett startet i USA i [[1960-årene]], og ble finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvars ARPA (Advanced Research Projects Agency). Datamaskiner og programvare var på den tiden uhyre kostbart, og gjorde at institusjoner og bedrifter ikke hadde råd til å anskaffe egne datamaskiner. Det ble derfor fokusert på å utvikle datanett, hvor terminaler plassert i forskjellige institusjoner på en enkel og effektiv måte kunne kople seg opp til disse dyre datamaskinene som om de var lokalterminaler direkte tilkoplet maskinene, og på den måten utnytte maskiner og programvare. Et slikt nett, [[ARPANET]], ble operativt i slutten av 60-årene. | ||
Etter hvert som utviklingen av mikroelektronikk skjøt fart i [[1970-årene]], ble datamaskiner og programvare rimeligere. I tillegg fikk vi en rivende utvikling av teknologiene datanett bygger på, ved bruk av kobberkabler, fiberoptiske kabler, satellitt, trådløs radiobasert kommunikasjon, noe som resulterte i utvikling av en rekke ulike typer datanett. | Etter hvert som utviklingen av mikroelektronikk skjøt fart i [[1970-årene]], ble datamaskiner og programvare rimeligere. I tillegg fikk vi en rivende utvikling av teknologiene datanett bygger på, ved bruk av kobberkabler, fiberoptiske kabler, satellitt, trådløs radiobasert kommunikasjon, noe som resulterte i utvikling av en rekke ulike typer datanett. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT. | Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT. | ||
Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe. | Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. [[Dag Belsnes]] fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe. | ||
På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI | På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI | ||
| Linje 56: | Linje 55: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001}}. | *Skytilen nr 3-2012.{{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001|side=18}}. | ||
{{Mal: Kjellerhistorien}} | {{Mal: Kjellerhistorien}} | ||
{{Vedlikehold Kjeller}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kjellerhistorien]] | [[Kategori:Kjellerhistorien]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
| Linje 64: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Kjeller]] | [[Kategori:Kjeller]] | ||
[[Kategori:Kjeller flyplass]] | [[Kategori:Kjeller flyplass]] | ||