Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkefiks
m (lenking av oppslagsord) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
|fylke=Akershus | |fylke=Akershus | ||
|gnr=108}} | |gnr=108}} | ||
'''[[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 108. Kjenn ligger vest for [[Langvannet]], som danner grense mot [[Haneborg]]. Kjenn grenser ellers til [[ | '''[[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 108. Kjenn ligger vest for [[Langvannet]], som danner grense mot [[Haneborg (Lørenskog)|Haneborg]]. Kjenn grenser ellers til [[Skårerødegården (Lørenskog)|Skårerødegården]] i nord, [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] i vest, [[Rolvsrud (Lørenskog)|Rolvsrud]] i sørvest og [[Skårer (Lørenskog)|Skårer]] i sør. | ||
Beliggenheten ved Langvannet ga gården navn, ettersom det opprinnelige ''tjọrn'' eller ''tjarn'' betyr tjern. Gammel uttale er ''kjænn''. Kjenn ble trolig ryddet i [[vikingtida]], men i [[senmiddelalderen]] lå gården øde. Den første kjente brukeren etter ødetida tok fatt i [[1612]]. Borgere fikk på [[1600-tallet]] hånd om hele gården etter at den tidligere hadde vært eid delvis av bønder, delvis av kronen. I [[1691]] ble Kjenn kjøpt av brukeren, og bortsett fra en periode rundt [[1750]] var det selveiere på gården siden. Småbruket [[Mailand]] var utskilt fra Kjenn. | Beliggenheten ved Langvannet ga gården navn, ettersom det opprinnelige ''tjọrn'' eller ''tjarn'' betyr tjern. Gammel uttale er ''kjænn''. Kjenn ble trolig ryddet i [[vikingtida]], men i [[senmiddelalderen]] lå gården øde. Den første kjente brukeren etter ødetida tok fatt i [[1612]]. Borgere fikk på [[1600-tallet]] hånd om hele gården etter at den tidligere hadde vært eid delvis av bønder, delvis av kronen. I [[1691]] ble Kjenn kjøpt av brukeren, og bortsett fra en periode rundt [[1750]] var det selveiere på gården siden. Småbruket [[Mailand (Lørenskog)|Mailand]] var utskilt fra Kjenn. | ||
Oppstykkingen av Kjenn begynte straks før [[1900]], og omkring [[1960]] var mesteparten av den udyrka jorda bebygd. Kommunen hadde da overtatt resten og reiste i løpet av få år flere offentlige bygg på Kjenn, deriblant skole og rådhus. På Kjenns grunn, ved Langvannet, øst for det nåværende rådhuset, står [[Svenskefurua]], der [[Karl XII]] og hans svenske hær etter tradisjonen skal ha rastet i [[1716]]. Området er i dag en del av rådhusparken. | Oppstykkingen av Kjenn begynte straks før [[1900]], og omkring [[1960]] var mesteparten av den udyrka jorda bebygd. Kommunen hadde da overtatt resten og reiste i løpet av få år flere offentlige bygg på Kjenn, deriblant skole og rådhus. På Kjenns grunn, ved Langvannet, øst for det nåværende rådhuset, står [[Svenskefurua]], der [[Karl XII]] og hans svenske hær etter tradisjonen skal ha rastet i [[1716]]. Området er i dag en del av rådhusparken. | ||