Klæbu prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

Illustrasjon, infoboks kommer
Ingen redigeringsforklaring
(Illustrasjon, infoboks kommer)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Klæbu prestegård]]''' opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr.21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.
{{thumb|Almene.JPG|Almetrærne ved prestegården.|Astrid Grendstad|2013}}
'''[[Klæbu prestegård]]''', opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr. 21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.


== Historie ==
== Historie ==
Linje 29: Linje 30:


===== Prestegårdshagen =====
===== Prestegårdshagen =====
<gallery>
Fil:Almene.jpg|Bildetekst1
Fil:Example.jpg|Bildetekst2
</gallery>
Klæbu prestegård har hatt en praktfull hage i mange hundre år. Allerede Gerhard Schönning beskrev hagen på en av hans reiser på 1700-tallet. Det har tradisjonelt vært to hager, en for nyttevekster og en annen for prakt og pryd.  
Klæbu prestegård har hatt en praktfull hage i mange hundre år. Allerede Gerhard Schönning beskrev hagen på en av hans reiser på 1700-tallet. Det har tradisjonelt vært to hager, en for nyttevekster og en annen for prakt og pryd.  


Dreng Ole Iversen Evjen (1776-1828) plantet almer på restegården. Det sies at disse ble hentet i Hyttfossberga. Ole var født på en av Evjengårdene i Orkdal og kjente til alm som trær derfra. Almetrærne kan jo bli svært så gamle. To av de står like ved parkeringsplassen ved kirka. Stormen Ivar tok den ene i desember 2013, se foto. Da hadde de stått der i nesten 200 år.  
Dreng Ole Iversen Evjen (1776-1828) plantet almer på restegården. Det sies at disse ble hentet i Hyttfossberga. Ole var født på en av Evjengårdene i Orkdal og kjente til alm som trær derfra. Almetrærne kan jo bli svært så gamle. To av de står like ved parkeringsplassen ved kirka. Stormen Ivar tok den ene i desember 2013, se foto. Da hadde de stått der i nesten 200 år.


==Brukere på By==
==Brukere på By==
Linje 78: Linje 74:


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Klæbu kommune]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Prestegarder]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 547

redigeringer