Klæbu prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(lenker oppslagsordet)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Det neste dokumentet som nevner gården By er fra [[1520]]. I dette dokumentet er gården By og Prestegården nevnt sammen. I noen dokumenter er Prestegården kalt for Presthus. Begge disse er omtrent like store og brukt av bønder.  
Det neste dokumentet som nevner gården By er fra [[1520]]. I dette dokumentet er gården By og Prestegården nevnt sammen. I noen dokumenter er Prestegården kalt for Presthus. Begge disse er omtrent like store og brukt av bønder.  


I [[1614] flytter presten [[Hans Jørgensønn]] til Klæbu, og han er der i [[1664]] da han dør det året. Hans ettermann er [[Hans Pedersøn Bernhoft]] (død i [[1686]]), ble utnevnt i [[1666]]. Han var da allerede kommet til Klæbu, og var gift med Anna, sin forgjengers datter. Det er Bernhoft som passer til manntallslista for 1664. Etter denne bor enken etter Peder Hansønn på By. I årene 1664 til 1667 blir den andre Bygården ledig for bygsel. Etter matrikkelen for 1667 har Hans Pedersøn Bernhoft fått bygslet denne. Dermed er By og Nyhus Prestegård driftsmessig samlet, men Hospitalet eier begge Bygårdene.
I [[1614]] flytter presten [[Hans Jørgensønn]] til Klæbu, og han er der i [[1664]] da han dør det året. Hans ettermann [[Hans Pedersøn Bernhoft]] (død i [[1686]]) ble utnevnt i [[1666]]. Han var da allerede kommet til Klæbu, og var gift med Anna, sin forgjengers datter. Det er Bernhoft som passer til manntallslista for 1664. Etter denne bor enken etter Peder Hansønn på By. I årene 1664 til 1667 blir den andre Bygården ledig for bygsel. Etter matrikkelen for 1667 har Hans Pedersøn Bernhoft fått bygslet denne. Dermed er By og Nyhus Prestegård driftsmessig samlet, men Hospitalet eier begge Bygårdene.


==Brukere på By==
==Brukere på By==
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer