Kleberstein: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Egil Øygard (samtale | bidrag) (La til en artikkel fra historieboka.no, der forfatteren var en av tilretteleggerne for historieboka.no i sin tid. Bilder hører til artikkelen, som her ikke er tatt med.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kristiansten festning port.jpg|Port av kleberstein på Kristiansten festning i Trondheim.|«Elisabethd»}} | {{thumb|Kristiansten festning port.jpg|Port av kleberstein på [[Kristiansten festning]] i [[Trondheim]].|«Elisabethd»}} | ||
'''[[Kleberstein]]''' er en myk bergart med grønnlig eller grå farge. Den er så bløt at den kan skjæres med kniv, og den har derfor blitt mye brukt både til husgeråd, inventar og dekorative elementer og som byggestein. Bergarten er en blanding av magnesiumsilikater, spesielt talk, kloritt, serpenting og amfibol. Det er også ofte karbonater av magnesium og kalsium i kleberstein. Den er lavmetamorf, og forekommer mange steder i Norge som klumper, linser eller lag. Man finner spor etter klebersteinsbrudd fra [[bronsealderen]] og senere en rekke steder. | '''[[Kleberstein]]''' er en myk bergart med grønnlig eller grå farge. Den er så bløt at den kan skjæres med kniv, og den har derfor blitt mye brukt både til husgeråd, inventar og dekorative elementer og som byggestein. Bergarten er en blanding av magnesiumsilikater, spesielt talk, kloritt, serpenting og amfibol. Det er også ofte karbonater av magnesium og kalsium i kleberstein. Den er lavmetamorf, og forekommer mange steder i Norge som klumper, linser eller lag. Man finner spor etter klebersteinsbrudd fra [[bronsealderen]] og senere en rekke steder. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Navnet kommer fra norrønt ''kljå'', som betyr «vevstein» eller «vedlodd». Klebersteinen var enkel å forme og bore hull i, og ble derfor ofte brukt til dette formålet. Den har også blitt kalt blant annet fettstein, vekstein, grytestein, grøtstein, grjot eller blautegrjot. | Navnet kommer fra norrønt ''kljå'', som betyr «vevstein» eller «vedlodd». Klebersteinen var enkel å forme og bore hull i, og ble derfor ofte brukt til dette formålet. Den har også blitt kalt blant annet fettstein, vekstein, grytestein, grøtstein, grjot eller blautegrjot. | ||
== Bruk av kleberstein == | |||
Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt. I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd. | Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt. I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Selv om det er påvist mange kleberbrudd i Norge er det relativt få sett i lys av alle de gjenstandene og bygninsteinene i kleber vi kjenner til fra vikingtid og middelalder. Kleberstein må derfor ha hatt høy verdi. Brytning av kleber avtok på 1300-tallet for deretter å opphøre. Tegl som bygningsstein ble mer og mer vanlig. Kunnskapen om hvor kleber fantes, og hvordan den skulle brytes ut av berget gikk tapt. | Selv om det er påvist mange kleberbrudd i Norge er det relativt få sett i lys av alle de gjenstandene og bygninsteinene i kleber vi kjenner til fra vikingtid og middelalder. Kleberstein må derfor ha hatt høy verdi. Brytning av kleber avtok på 1300-tallet for deretter å opphøre. Tegl som bygningsstein ble mer og mer vanlig. Kunnskapen om hvor kleber fantes, og hvordan den skulle brytes ut av berget gikk tapt. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 30: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Bergarter]] | [[Kategori:Bergarter]] | ||
{{bm}} | |||