Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}} | <onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}} | ||
'''[[Kleppfisk]]''' eller '''klippfisk''' er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[hyse]] (kolje), [[lange]], [[brosme]] og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisk er eit langt meir foredla produkt enn [[tørrfisk]] | '''[[Kleppfisk]]''' eller '''klippfisk''' er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[hyse]] (kolje), [[lange]], [[brosme]] og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisk er eit langt meir foredla produkt enn [[tørrfisk]]: Tørrfisken er ikkje salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på reinflekte [[svaberg]], men i nyare tid har det vorte vanlegast å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg.</onlyinclude> | ||
== Tilverking == | == Tilverking == | ||
[[image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|thumb|right|300px|Pause i [[kleppfisk]]arbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[ | [[image:Saltfiskur.jpg|thumb|right|300px|Kleppfisktørking på Kirkjusandur på [[Island]] ein gong føre [[1898]]. {{byline|fotograf=Sigfús Eymundsson}}]] | ||
I fiskemottaket blir råfisken [[flekking|flekt]], det vil seie at fisken blir skoren langs ryggbeinet slik at fisken kan brettast ut som ein stor trekant. Den grøvste delen av ryggbeinet blir fjerna. Deretter blir fisken salta i store lad, og slik blir han liggjande til fisken er [[saltmoden]] (fast, spekt). Etter saltmodninga blir fisken vanlegvis vaska og salta på nytt att før han blir vekselvis tørka og pressa. Fram til [[1950-åra]] vart kleppfisken vanlegvis tørka utandørs på reinflekte svaberg (derav namnet — | [[image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|thumb|right|300px|Pause i [[kleppfisk]]arbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmør]] kring [[1950]]. Fjellet i bakgrunnen er Stabben på [[Stabblandet]]. Folka bå bildet er: '''Bak frå venstre:''' Peter Halle ([[1929]]–[[2007]]), Asbjørn Knutshaug (f. [[1925]]). '''Midten frå venstre:''' Birger Nordvik (f. [[1930]]), Gunnvor Glomstad (f. [[1930]]), Arne Kaald (f. [[1931]]), Erling Glomstad (f. [[1927]]), Ova Stabben (f. [[1928]]). '''Fremst:''' Harald Glomstad (f. [[1928]]).]] | ||
I fiskemottaket blir råfisken [[flekking|flekt]], det vil seie at fisken blir skoren langs ryggbeinet slik at fisken kan brettast ut som ein stor trekant. Den grøvste delen av ryggbeinet blir fjerna. Deretter blir fisken salta i store lad, og slik blir han liggjande til fisken er [[saltmoden]] (fast, spekt). Etter saltmodninga blir fisken vanlegvis vaska og salta på nytt att før han blir vekselvis tørka og pressa. Fram til [[1950-åra]] vart kleppfisken vanlegvis tørka utandørs på reinflekte svaberg (derav namnet — egentleg «klippefisk»), medan tørking innandørs har vorte meir og meir vanleg frå 1950-åra av. | |||
== Kleppfiskhistorie == | == Kleppfiskhistorie == | ||
Linje 10: | Linje 11: | ||
I norsk kystkultur er kleppfisken eit eksotisk innslag. I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein [[konservering]]smetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned i [[Kråksundet på Tustna]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon. | I norsk kystkultur er kleppfisken eit eksotisk innslag. I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein [[konservering]]smetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned i [[Kråksundet på Tustna]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon. | ||
Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmør]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente | Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmør]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente kleppfiskkjøpmannen var [[Nicolai H. Knudtzon]] i Christianssund. | ||
Etter [[andre verdskrigen]] er [[Ålesund]] vorte den byen i Noreg som produserer mest kleppfisk. | Etter [[andre verdskrigen]] er [[Ålesund]] vorte den byen i Noreg som produserer mest kleppfisk. Kleppfisk blir no produsert i deler av [[Nord-Noreg]] òg, og spesielt Tromvik i [[Tromsø]] og Vanna i [[Karlsøy]] er store produsentar. | ||
== Eksportmarknader == | == Eksportmarknader == | ||
Linje 29: | Linje 30: | ||
==Norsk klippfiskmuseum== | ==Norsk klippfiskmuseum== | ||
[[Fil:Milnbrygga Kristiansund.jpg|thumb|right|Milnbrygga i Kristiansund. {{byline|Harald Oppedal}}]] | |||
[[Norsk klippfiskmuseum]] ligg i [[Milnbrygga]] i [[Kristiansund]]. I denne bryggja med tilhørande kleppfiskberg, [[Milnbergan]], har det vore produsert kleppfisk samanhengande frå tidleg på 1700-talet fram til [[1980-åra]]. Norsk klippfiskmuseum arrangerer kvar sommar ein kleppfiskfestival der restaurantane og kleppfiskelskarane i byen konkurrerer om den beste bacalaoen. Milnbrygga har namn etter den skotske kjøpmannen [[Walter Miln]] som etablerte seg i Kristiansund tidleg på 1700-talet. | [[Norsk klippfiskmuseum]] ligg i [[Milnbrygga]] i [[Kristiansund]]. I denne bryggja med tilhørande kleppfiskberg, [[Milnbergan]], har det vore produsert kleppfisk samanhengande frå tidleg på 1700-talet fram til [[1980-åra]]. Norsk klippfiskmuseum arrangerer kvar sommar ein kleppfiskfestival der restaurantane og kleppfiskelskarane i byen konkurrerer om den beste bacalaoen. Milnbrygga har namn etter den skotske kjøpmannen [[Walter Miln]] som etablerte seg i Kristiansund tidleg på 1700-talet. | ||