Kleppfisk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}}
<onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}}
'''[[Kleppfisk]]''' {{nn}} eller '''klippfisk''' {{nbnn}} er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[hyse]] (kolje), [[lange]], [[brosme]] og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn [[tørrfisk]], som ikkje er salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på ''[[fiskberg|klepp]]ar'' (reinflekte [[svaberg]]), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. </onlyinclude>
'''[[Kleppfisk]]''' {{nn}} eller '''klippfisk''' {{nbnn}} er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[lange]], [[brosme]], [[hyse]] (kolje) og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn [[tørrfisk]], som ikkje er salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på ''[[fiskberg|klepp]]ar'' (reinflekte [[svaberg]]), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. </onlyinclude>


== Tilverking ==
== Tilverking ==
Linje 22: Linje 22:
== Kleppfiskhistorie ==
== Kleppfiskhistorie ==


<onlyinclude>I norsk kystkultur er kleppfisken eit eksotisk innslag. I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein konserveringsmetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned i [[Kråksundet Tustna]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. </onlyinclude> Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon.  
<onlyinclude>I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein konserveringsmetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned ved [[Kråksundet (Aure)|Kråksundet]] i [[Aure kommune]] [[Nordmøre]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. </onlyinclude> Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon.  


Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmøre]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente kleppfiskkjøpmannen var [[Nicolai H. Knudtzon]] i Christianssund.  
Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmøre]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente kleppfiskkjøpmannen var [[Nicolai H. Knudtzon]] i Christianssund.  
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer