Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}} | <onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}} | ||
'''[[Kleppfisk]]''' {{nn}} eller '''klippfisk''' {{nbnn}} er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[lange]], [[brosme]], [[hyse]] (kolje) og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn [[tørrfisk]], som ikkje er salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på ''[[fiskberg|klepp]]ar'' (reinflekte [[svaberg]]), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. </onlyinclude> | '''[[Kleppfisk]]''' {{nn}} eller '''klippfisk''' {{nbnn}} er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[lange]], [[brosme]], [[hyse]] (kolje) og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn [[tørrfisk]], som ikkje er salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på ''[[fiskberg|klepp]]ar'' (reinflekte [[svaberg]]), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. </onlyinclude> | ||
== Historie == | |||
<onlyinclude>I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein konserveringsmetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned ved [[Kråksundet (Aure)|Kråksundet]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. </onlyinclude> Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon. | |||
Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmøre]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente kleppfiskkjøpmannen var [[Nicolai H. Knudtzon]] i Christianssund. | |||
Etter [[andre verdskrigen]] er [[Ålesund]] vorte den byen i Noreg som produserer mest kleppfisk. Kleppfisk blir no produsert i deler av [[Nord-Noreg]] òg, og spesielt Tromvik i [[Tromsø]] og Vanna i [[Karlsøy]] er store produsentar. | |||
== Tilverking == | == Tilverking == | ||
| Linje 19: | Linje 27: | ||
image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|Pause i kleppfiskarbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] kring [[1950]]. {{byline|Ukjent}} | image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|Pause i kleppfiskarbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] kring [[1950]]. {{byline|Ukjent}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Eksportmarknader == | == Eksportmarknader == | ||