Kleppfisk: Forskjell mellom sideversjoner

normering
(→‎Litteratur: alfab.)
(normering)
Linje 16: Linje 16:
image:2086 fisken blir lagt andfoetes paa berget.jpg|Fisken blir lagt «andføtes» til tørk utover berget for å utnytte plassen maksimalt. {{byline|Olve Utne}}
image:2086 fisken blir lagt andfoetes paa berget.jpg|Fisken blir lagt «andføtes» til tørk utover berget for å utnytte plassen maksimalt. {{byline|Olve Utne}}
image:Saltfiskur.jpg|Kleppfisktørking på Kirkjusandur på [[Island]] ein gong føre [[1898]]. Den smale gang- eller trillebår-stigen med tørking av fisk på begge sidene er typisk for kleppfisktørkeplassane. {{byline|fotograf=Sigfús Eymundsson}}
image:Saltfiskur.jpg|Kleppfisktørking på Kirkjusandur på [[Island]] ein gong føre [[1898]]. Den smale gang- eller trillebår-stigen med tørking av fisk på begge sidene er typisk for kleppfisktørkeplassane. {{byline|fotograf=Sigfús Eymundsson}}
image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|Pause i kleppfiskarbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmør]] kring [[1950]]. {{byline|Ukjent}}
image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|Pause i kleppfiskarbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] kring [[1950]]. {{byline|Ukjent}}
</gallery>
</gallery>


Linje 23: Linje 23:
<onlyinclude>I norsk kystkultur er kleppfisken eit eksotisk innslag. I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein [[konservering]]smetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned i [[Kråksundet på Tustna]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. </onlyinclude> Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon.  
<onlyinclude>I norsk kystkultur er kleppfisken eit eksotisk innslag. I motsetning til [[tørrfisk]] er kleppfisk eit produkt som er introdusert i [[Noreg]] frå utlandet i nyare tid. Truleg var det [[Spania|spanske]] fiskarar som utvikla kleppfisktørkinga da dei fiska ved [[Newfoundland]] og trong ein [[konservering]]smetode. Dette skjedde truleg allereie kring [[1500]]. Sist i [[1680-åra]] slo den [[Frisland|frisisk-ætta]] trondheimsborgaren [[Jappe Ippes]] seg ned i [[Kråksundet på Tustna]] og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil. </onlyinclude> Han fekk [[kongeleg privilegium]] til å eksportere kleppfisk rett frå [[ladestad]]en [[Lille-Fosen]] (Fosna). Kreative forretningsmetodar og konfliktar med anna næringsliv i arbeidet førte til mange rettsprosessar, og drifta varte berre nokre få år inn på [[1700-talet]]. Nokre få år seinare begynte [[Skottland|skotske]] [[kjøpmenn]] å busette seg og drive tømmerhandel og etterkvart òg kleppfiskhandel i Fosna, som fekk kjøpstadsstatus under namnet [[Christiansund]] i [[1742]]. Christiansund kom til å bli den norske kleppfiskbyen framfor nokon.  


Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmør]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente kleppfiskkjøpmannen var [[Nicolai H. Knudtzon]] i Christianssund.  
Dei skotske kjøpmennene velte Christiansund av fleire grunnar. Dei unngjekk konkurranse frå etablerte kjøpmenn i [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Dei hadde god tilgang til fisk frå [[fiskevær]]a på [[Nordmøre]] ([[Grip]] er det mest kjente). Distriktet hadde eit ypparleg klima for kleppfisktørking. Det er òg mange fine, jamne [[svaberg]] som eigna seg til å legge fisken utover. Ladestaden Lille-Fosen hadde dessutan ei svært god [[hamn]] og var sentralt plassert midt i skipsleia. Den mest kjente kleppfiskkjøpmannen var [[Nicolai H. Knudtzon]] i Christianssund.  


Etter [[andre verdskrigen]] er [[Ålesund]] vorte den byen i Noreg som produserer mest kleppfisk. Kleppfisk blir no produsert i deler av [[Nord-Noreg]] òg, og spesielt Tromvik i [[Tromsø]] og Vanna i [[Karlsøy]] er store produsentar.
Etter [[andre verdskrigen]] er [[Ålesund]] vorte den byen i Noreg som produserer mest kleppfisk. Kleppfisk blir no produsert i deler av [[Nord-Noreg]] òg, og spesielt Tromvik i [[Tromsø]] og Vanna i [[Karlsøy]] er store produsentar.
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer