Knud Fredrik Christian Simonsen: Forskjell mellom sideversjoner

Knud Fredrik Christian Simonsen (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 15:11

1 byte fjernet , 15. des. 2021

Snudde om på et par avsnitt

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 620

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Knud Fredrik Christian Simonsen.PNG|miniatyr|Knud Fredrik Christian Simonsen er registrert som forbryter nr.3 i politiets forbryteralbum. ]]
-'''[[Knud Fredrik Christian Simonsen]]''' (født 1837 i [[Danmark]], død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] utenfor [[Oslo|Christiania]])<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk. De giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref name=":0" /> Navnet hans er, sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]] sitt, knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig "den siste offentlige henrettelse i fredstid i hovedstaden".
+'''[[Knud Fredrik Christian Simonsen]]''' (født 1837 i [[Danmark]], død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] utenfor [[Oslo|Christiania]]) er, sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]], knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig hovedstadens siste offentlige henrettelse i fredstid.
-Skjebnen hans var sannsynligvis låst den dagen de bestemte seg å prøve et nytt liv i Norge.
+Simonsen var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk. De giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> Paret hadde da to barn.
+Simonsens skjebne var sannsynligvis låst den dagen familien bestemte seg å prøve et nytt liv i Norge.
 ==Skjebnemøte==
-På danskebåten i 1862 gikk både Knud Fredrik Christian Simonsen og [[Friedrich Wilhelm Priess]] ombord.<ref name=":1">Melvold 1986: 16</ref> På denne krysningen mellom Danmark og Norge møtte de hverandre for første gang og ble venner. Mens Simonsen lette etter lykken i Norge, var Priess en kriminell på flukt. Priess var mannen som skulle sette ny kurs for Simonsens liv. Han som skulle bli en venn, det som skulle bli et nytt vennskap, førte ham faktisk i døden i stedet. Simonsen og Priess ble de siste sivile som ble halshugget på offentlig sted i Christiania.
+På danskebåten i 1862 gikk både Knud Fredrik Christian Simonsen og [[Friedrich Wilhelm Priess]] om bord.<ref name=":1">Melvold 1986: 16</ref> På denne krysningen mellom Danmark og Norge møtte de hverandre for første gang og ble venner. Mens Priess en kriminell på flukt, søkte Simonsen lykken i Norge.
+Priess var mannen som skulle sette ny kurs for Simonsens liv. Han som skulle blitt en venn, det som skulle bli et nytt vennskap, førte ham faktisk i døden i stedet. Simonsen og Priess ble de siste sivile som ble halshugget på offentlig sted i Christiania.
 Vennskapet mellom de to ble sannsynligvis tettere, og det ble omtalt slik at "alt tyder på at Priess må ha hatt store økonomiske problemer". Dette førte til at Priess og [[Caroline Schmidt]], som var høygravid, flyttet inn hos familien Simonsen i Gunnerus' gate.<ref name=":1" /> Dette markerer sannsynligvis begynnelsen på slutten for de to. Mens de bodde sammen, ble det sikkert bedre rom for å planlegge. "De bestemte seg for å begå et rovmord- og så flykte fra landet".
 ==Valg av offer falt på en bonde==
-[[Knut Nilsen Grøte]] var en bonde fra [[Lærdal kommune|Lærdal]], som hadde kommet til byen med et stort parti med røkelaks. Det meste hadde han solgt på torvet, og pengene bar han på seg, slik det ble omtalt.<ref name=":1" /> De to leide en robåt og klarte å lure Grøte til å tro at de skulle kjøpe et parti laks. Deretter kjørte alle tre mot [[Hovedøya]]. Det skal ha vært Simonsen som skjøt Grøte bak øret, men han døde ikke. Da grep Priess inn. Ved å bruke båtens ankertau, varp og en stein, sørget han for at Grøte gikk til bunns. Rovmorderne forsøkte etter dette å flykte til Danmark. Men så enkelt var det ikke, og de to ble pågrepet i København. "Tauet som liket var bundet med , så ut som det hadde tilhørt en båt. Nå var jo nettopp et slikt blitt stjålet fra en båt".<ref>Sørnes 2009: 352.</ref> Eieren av båten kjente igjen tauet og sa at det var to utlendinger som hadde leid båten. Dermed ble de tatt av politiet.
+[[Knut Nilsen Grøte]] var en bonde fra [[Lærdal kommune|Lærdal]], som hadde kommet til byen med et stort parti med røkelaks. Det meste hadde han solgt på torvet, og pengene bar han på seg, slik det ble omtalt.<ref name=":1" /> De to leide en robåt og klarte å lure Grøte til å tro at de skulle kjøpe et parti laks. Deretter rodde alle tre mot [[Hovedøya]]. Det skal ha vært Simonsen som skjøt Grøte bak øret, men han døde ikke. Da grep Priess inn. Ved å bruke båtens ankertau, varp og en stein, sørget han for at Grøte gikk til bunns. Rovmorderne forsøkte etter dette å flykte til Danmark. Men så enkelt var det ikke, og de to ble pågrepet i København. "Tauet som liket var bundet med , så ut som det hadde tilhørt en båt. Nå var jo nettopp et slikt blitt stjålet fra en båt".<ref>Sørnes 2009: 352.</ref> Eieren av båten kjente igjen tauet og sa at det var to utlendinger som hadde leid båten. Dermed ble de tatt av politiet.
 ==Henrettelsen==