Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Kjente medlemmer av slekten: La til ref./lenke.) |
(forkorter noe i ingressen) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] har navn etter [[Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864). | [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] har navn etter [[Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864). | ||
I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> | I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> | ||
==Kjente medlemmer av slekten== | ==Kjente medlemmer av slekten== |