32
redigeringer
m
→Kjente medlemmer av slekten
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> Knudtzons slektning, [[Jørgen B. Lysholm]] (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun [[Lysholm]] og [[Løiten]] som lager [[linjeakevitt]] i Norge. Rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] har gjennomført disse seilasene siden 1927. | I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> Knudtzons slektning, [[Jørgen B. Lysholm]] (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun [[Lysholm]] og [[Løiten]] som lager [[linjeakevitt]] i Norge. Rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] har gjennomført disse seilasene siden 1927. | ||
{{kollaps topp|Slektstre som viser de mest kjente fra Knudtzonslekten i Norge}} | |||
{{treliste}} | |||
* Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i [[Slesvig]]. | * Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i [[Slesvig]]. | ||
** [[Hans_Carl_Knudtzon|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), [[etatsråd]], kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]] og stortingsrepresentant. Gift med [[Karen Müller |Karen Müller]] (1752–1818). Se slekten [[Müller | Müller (etternavn)]]. | ** [[Hans_Carl_Knudtzon|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), [[etatsråd]], kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]] og stortingsrepresentant. Gift med [[Karen Müller |Karen Müller]] (1752–1818). Se slekten [[Müller | Müller (etternavn)]]. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
**** [[Sophie Nicoline Knudtzon Sophie Nicoline Knudtzon]] (1845-1928). Gift med Ferdinand Nicolai Roll (1831-1921). | **** [[Sophie Nicoline Knudtzon Sophie Nicoline Knudtzon]] (1845-1928). Gift med Ferdinand Nicolai Roll (1831-1921). | ||
***** [[Nicoline Magdalena Roll Nicoline Magdalena Roll]] (1873-1942), forfatterinne. Kjent som [[Ninni Roll Anker]]. Gift med [[Peter Martin Anker]] (1863-1939). Se slekten [[Anker]]. | ***** [[Nicoline Magdalena Roll Nicoline Magdalena Roll]] (1873-1942), forfatterinne. Kjent som [[Ninni Roll Anker]]. Gift med [[Peter Martin Anker]] (1863-1939). Se slekten [[Anker]]. | ||
{{kollaps bunn}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||