Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket) (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:57
, 16. nov. 2023Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(kategori:Trondheim kommune, utvalg, f2) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Knudtzon5.jpg|Knudtzonsalen|NTNU UB, Kalle Refsnæs}} | <onlyinclude>{{thumb|Knudtzon5.jpg|Knudtzonsalen|NTNU UB, Kalle Refsnæs}} | ||
'''[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]]''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] ( | '''[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]]''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. </onlyinclude> | <onlyinclude>Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. </onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet ''Economy of machinery'' av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ''Budstikken''. ''Eyr'', det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826–37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England. | Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet ''Economy of machinery'' av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ''Budstikken''. ''Eyr'', det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826–37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England. | ||
En spesielt verdifull skatt er dessuten ''Missale Nidrosiense'' fra [[1519]], den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian. | En spesielt verdifull skatt er dessuten ''[[Missale Nidrosiense]]'' fra [[1519]], den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fagbibliotek]] | ||
[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]] | [[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{bm}} | |||