Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(lagt til lenker, samt korrigert kildeliste)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Knudtzonsalen'''
'''Knudtzonsalen'''
i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.10.1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.
i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.10.1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.
 
<onlyinclude>[[Bilde:Knudtzon7.jpg|thumb|Knudtzonsalen (Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]
Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter.  En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].  
Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter.  En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].  
Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven.  Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.  
Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven.  Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.  
Linje 9: Linje 9:


Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.   
Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.