207
redigeringer
→Den andre utvandringsbølgen
(→Liv) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Og de hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836 er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref> | Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Og de hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836 er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref> | ||
Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekermaner i Amerika. | Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekermaner i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref>Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» seilte fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref> | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||