Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (Rødlenket.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}} | {{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}} | ||
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}} | {{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}} | ||
'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (1864-1934) kom til [[Harstad]] fra [[Voss]] som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4]]. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]]. Det ble nå murtvang i byen begge gårdene ble bygd opp på nytt. Gårdene går fortsatt under navnet «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | '''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (1864-1934) kom til [[Harstad]] fra [[Voss]] som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4]]. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]]. Det ble nå murtvang i byen begge gårdene ble bygd opp på nytt. Begge gårdene ble oppført av murmester Øverland. Gårdene går fortsatt under navnet «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | ||
Saues foreldre hadde 13 barn, og der var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det [[omførselshandel]] (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen (1836-1911) var notbas og hadde gårdsbruk på [[Berg]]. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. | Saues foreldre hadde 13 barn, og der var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det [[omførselshandel]] (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen (1836-1911) var notbas og hadde gårdsbruk på [[Berg]]. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. | ||