Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(FT-lenker) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (født 31. desember [[1864]] på [[Voss]], død [[1934]]) kom til [[Harstad]] fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]] og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av [[Harstad Arbeidersamfund]], men vi finner ham ikke som styremedlem der før i [[1912]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]]. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember [[1913]] sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]] som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | <onlyinclude>'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (født 31. desember [[1864]] på [[Voss]], død [[1934]]) kom til [[Harstad]] fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]] og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av [[Harstad Arbeidersamfund]], men vi finner ham ikke som styremedlem der før i [[1912]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]]. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember [[1913]] sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]] som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | ||
Knut M. Saue kom fra gården Saue på [[Bulken]] (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Røte | Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på [[Bulken]] (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. </onlyinclude> | ||
== Forretningsvirksomheten == | == Forretningsvirksomheten == | ||
Manufaktur- og konfeksjonsforretningen het K. M. Saue. I [[1903]] skiftet firmaet i en kort periode navn til F. Saue. (Årsaken er usikker. Kona het Fredrikke | Manufaktur- og konfeksjonsforretningen het K. M. Saue. I [[1903]] skiftet firmaet i en kort periode navn til F. Saue. (Årsaken er usikker. Kona het Fredrikke.) Imidlertid ble virksomheten solgt dette året til en av hans unge «butikkjomfruer», [[Helga Lind]]. Hun fortsatte handelen i Saues gamle lokaler, men i [[1905]] kjøpte hun [[Strandgata 1 (Harstad)|Strandgata 1]] av konkursboet etter Hans Jørgensen og [[Leonhard Nilsen]]s firma «Nilsen og Jørgensen». Deretter startet han ny virksomhet under navnet K. M. Saues Kommisjonsforretning. Han drev denne en stund etter salget til [[Helga Lind]], men så bestemte han seg for å prøve seg i en annen by og overtok en fetevareforretning på Bakklandet i [[Trondheim]]. Den drev han et par år, hvoretter han vendte tilbake til Harstad, hvor eiendommen i Strandgata 4 i mellomtiden bare hadde vært bortleid. Han etablerte nå en agenturforretning, som ved siden av driften av forretningsgården var leveveien. Omkring [[1915]] annonserte han under firmanavnet K. M. Saues Agentur- og Commissionsforretning, og han titulerte seg som agent. | ||
Den økonomiske krisen landet opplevde i [[1920-årene]], rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både byens to banker og mange forretninger til skifteretten. Saues forretning var likevel av dem som kom heldigst fra det. | Den økonomiske krisen landet opplevde i [[1920-årene]], rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både byens to banker og mange forretninger til skifteretten. Saues forretning var likevel av dem som kom heldigst fra det. | ||