Knut M. Saue: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}}
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}}
<onlyinclude>'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (født 31. desember [[1864]] på [[Voss]], død [[1934]]) kom til [[Harstad]] fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]] og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av [[Harstad Arbeidersamfund]], men vi finner ham ikke som styremedlem der før i [[1912]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]]. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember  [[1913]] sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]] som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
<onlyinclude>'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (født 30. desember [[1864]] på [[Voss]], død [[1934]]) kom til [[Harstad]] fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]] og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av [[Harstad Arbeidersamfund]], men vi finner ham ikke som styremedlem der før i [[1912]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]]. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember  [[1913]] sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]] som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».


Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på [[Bulken]] (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. </onlyinclude>
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på [[Bulken]] (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. </onlyinclude>
Linje 11: Linje 11:


== Barnerik familie ==
== Barnerik familie ==
Saues foreldre hadde 13 barn, Knut var nummer sju, og det var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det [[omførselshandel]] (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen ([[1836]]-[[1911]]) var notbas og hadde gårdsbruk på [[Berg]]. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. Flere av barna har utmerket seg som fremtredende samfunnsborgere.
Saues foreldre hadde 13 barn, Knut var nummer sju, og det var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det [[omførselshandel]] (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jakobsen. Hennes stefar, Peder Jensen ([[1836]]-[[1911]]), var notbas og hadde gårdsbruk på [[Berg]]. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. Flere av barna har utmerket seg som fremtredende samfunnsborgere.
En av Saues døtre, Ranveig Berg, har skrevet en familiekrønike.
En av Saues døtre, Ranveig Berg, har skrevet en familiekrønike.


== Gårdsbruk på Berg og på Voss==
== Gårdsbruk på Berg og på Voss==
Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i [[1895]] skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i [[1900]], men kjøpt tilbake av Saues barn i [[1907]]. I [[1911]] kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.
Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på en gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i [[1895]] skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i [[1900]], men kjøpt tilbake av Saues barn i [[1907]]. I [[1911]] kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.


== Flyttet midlertidig til Voss ==
== Flyttet midlertidig til Voss ==
Skribenter
15 705

redigeringer