Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (småpirk) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}} | {{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}} | ||
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}} | {{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}} | ||
'''Knut Monsen Saue''' (1864-1934) kom til Harstad fra [[Voss]] som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4]]. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]]. Det ble nå murtvang i byen begge gårdene ble bygd opp på nytt. Gårdene går fortsatt under navnet «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | '''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (1864-1934) kom til [[Harstad]] fra [[Voss]] som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4]]. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]]. Det ble nå murtvang i byen begge gårdene ble bygd opp på nytt. Gårdene går fortsatt under navnet «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | ||
Saues foreldre hadde 13 barn, og der var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det omførselshandel (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen (1836-1911) var notbas og hadde gårdsbruk på [[Berg]]. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. | Saues foreldre hadde 13 barn, og der var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det omførselshandel (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen (1836-1911) var notbas og hadde gårdsbruk på [[Berg]]. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. | ||
Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg. | Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg. | ||
Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både forretningene og bankene til skifteretten. Saues forretning var ikke noe unntak, men han var likevel av dem som kom heldigst fra det. | Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både forretningene og bankene til skifteretten. Saues forretning var ikke noe unntak, men han var likevel av dem som kom heldigst fra det. | ||
Saue var styreformann i venstrebladet [[A/S Haalogaland|Haalogaland]], som før 1920-årene hadde vært byens største avis. Da krisen kom, rammet det også Haalogaland, som på den tiden hadde konkurranse fra høyrebladet [[Harstad Tidende]], arbeiderpartiorganet [[Folkeviljen]] og kommunistenes [[Dagens Nyheter]]. Haalogaland fikk uoverstigelige problemer og ble slått konkurs i 1928, hvoretter Saue kjøpte boet og selv ble redaktør i to år før sønnen [[Agnar Saue]] (1896-1957) overtok redaktørstillingen. | |||
I forbindelse med konkursen og opprettelse av nytt aksjeselskap, mistet typografene rettighetene til den lønnen de hadde til gode i det gamle selskapet. Saue mente seg ikke forpliktet til å betale, og typografene gikk til langvarig boikott-aksjon. Dette førte til rettssak, hvor typografene tapte og måtte betale erstatning. Prosessfullmektig for Saue var sønnen [[Sigurd Saue]]. | I forbindelse med konkursen og opprettelse av nytt aksjeselskap, mistet typografene rettighetene til den lønnen de hadde til gode i det gamle selskapet. Saue mente seg ikke forpliktet til å betale, og typografene gikk til langvarig boikott-aksjon. Dette førte til rettssak, hvor typografene tapte og måtte betale erstatning. Prosessfullmektig for Saue var sønnen [[Sigurd Saue]]. | ||
== Litteratur om konflikten i bladet Haalogaland: == | == Litteratur om konflikten i bladet Haalogaland: == | ||
*Reppen, Gunnar: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007. | *[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007. | ||
{{DEFAULTSORT:Saue, Knut M.}} | {{DEFAULTSORT:Saue, Knut M.}} |