276 462
redigeringer
Knut Magnusson Frøyset: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(bilde) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Knut Frøyset.jpg|Knut Frøyset|Fra Totens bygdebok (1953)}}'''[[Knut Magnusson Frøyset]]''' (født 13. mars [[1857]] i [[Sunnylven]], død 13. oktober [[1926]] i [[Eidsberg]]) var lærer. Lengst var han ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]], nå i [[Østre Toten kommune]]. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og utdanning == | == Bakgrunn og utdanning == | ||
<onlyinclude>Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på [[Sogndal folkehøgskule]] i [[Sogn]]. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning.</onlyinclude> | <onlyinclude>Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på [[Sogndal folkehøgskule]] i [[Sogn]]. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning.</onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
Frøyset gikk ut fra [[Stord seminar]] i 1880 og fikk så et årsvikariat som lærer i [[Nes (Flekkefjord)|Nes ved Flekkefjord]]. Fra 1883 til 1885 var han lærer i [[Mysen skole|Mysen krets]] i [[Eidsberg]], [[Østfold]]. 14. august 1885 gifta han seg med eidsbergjenta Julia Hotvedt (1863-1944), og som nygifte reiste de til hans hjemtrakter på Sunnmøre, der Frøyset var amtsskolelærer 1885-92.<ref>Gjørvad 1953, s. 503. Folketellinga for 1900 viser at to av Frøysets barn ble født på Sunnmøre, i Haram og Norddal.</ref> | Frøyset gikk ut fra [[Stord seminar]] i 1880 og fikk så et årsvikariat som lærer i [[Nes (Flekkefjord)|Nes ved Flekkefjord]]. Fra 1883 til 1885 var han lærer i [[Mysen skole|Mysen krets]] i [[Eidsberg]], [[Østfold]]. 14. august 1885 gifta han seg med eidsbergjenta Julia Hotvedt (1863-1944), og som nygifte reiste de til hans hjemtrakter på Sunnmøre, der Frøyset var amtsskolelærer 1885-92.<ref>Gjørvad 1953, s. 503. Folketellinga for 1900 viser at to av Frøysets barn ble født på Sunnmøre, i Haram og Norddal.</ref> | ||
== Lærer og | == Lærer, kirkesanger og politiker i Kolbu == | ||
{{Thumb|Kolbu kirke.jpg|Kolbu kirke tidlig på 1900-tallet, da Frøyset var kirkesanger der.|Ukjent}}I 1892 søkte Knut Frøyset den ledige lærerposten på Kirkenær skole i Kolbu, i daværende [[Vestre Toten kommune]]. Frøyset fikk jobben, men enkelte i kretsen holdt på en annen søker. Det skal allikevel ha blitt et godt forhold mellom den nye læreren og folk i Kirkenær krets. Han fikk også bistilling som klokker ved [[Kolbu kirke]], som ''Kirkenær'' skole lå helt inntil.<ref>Gjørvad 1953, s. 504.</ref> | |||
{{ | |||
I 1896 ble det gjennomført ei større skolestrukturendring i Kolbu, muligens på grunn av skoleloven fra 1889. Frøyset deltok i en kommisjon som vedtok at Kirkenær ble hovedskole for midtre Kolbu, slik at skolen fikk over 220 elever. Kirkesangeren, som da var Frøyset, fikk de fleste storskoleklassene. Det ble også oppført en ny, stor skolebygning med tre klasserom, «en liten ungkars bekvemmelighet for lærer og en noe rummeligere leilighet for kirkesangeren». I denne «noe rummeligere leiligheten» bodde Frøyset med kone og etter hvert sju barn, mens den ugifte [[Syver Aasen]] fikk ungkarsbekvemmeligheten.<ref>Se Gjørvad 1953, s. 502-503 og folketellingene for 1900 og 1910.</ref> | I 1896 ble det gjennomført ei større skolestrukturendring i Kolbu, muligens på grunn av skoleloven fra 1889. Frøyset deltok i en kommisjon som vedtok at Kirkenær ble hovedskole for midtre Kolbu, slik at skolen fikk over 220 elever. Kirkesangeren, som da var Frøyset, fikk de fleste storskoleklassene. Det ble også oppført en ny, stor skolebygning med tre klasserom, «en liten ungkars bekvemmelighet for lærer og en noe rummeligere leilighet for kirkesangeren». I denne «noe rummeligere leiligheten» bodde Frøyset med kone og etter hvert sju barn, mens den ugifte [[Syver Aasen]] fikk ungkarsbekvemmeligheten.<ref>Se Gjørvad 1953, s. 502-503 og folketellingene for 1900 og 1910.</ref> | ||
På Toten ble Knut Frøyset en respektert mann som snart ble innvalgt i fattigstyre, skolestyre, herredsstyre og forlikskommisjon. Da Kolbu ble utskilt som egen kommune ( | På Toten ble Knut Frøyset en respektert mann som snart ble innvalgt i fattigstyre, skolestyre, herredsstyre og forlikskommisjon. Da Kolbu ble utskilt som egen kommune (1908), ble Frøyset medlem av avviklingsstyret, og fra 1908 til 1919 satt han som medlem av formannskapet i det nye herredet. I periodene 1911-13 og 1914-16 var han varaordfører i Kolbu. Frøyset sto ved 1910-valget på «Gaardbrugernes upolitiske liste», mens han i 1916 ble innvalgt fra «Venstres og arbeidernes liste».<ref>Gjørvad 1953, s. 136 og 504. Se også Opplandsarkivets avskrift av valgresultater.</ref> | ||
== Tilbake til Eidsberg == | == Tilbake til Eidsberg == | ||
Kona Julia var datter av stortingsmann [[Kristen Hotvedt]] i Eidsberg. Garden [[Hotvet]] hadde lenge vært i familiens eie, så da svigerfaren døde, syntes ikke Julia og Knut Frøyset at de kunne selge eiendommen. Først leide de bort garden, og deretter dreiv de den for egen regning, fra Kolbu, med hjelp av gardsbestyrer og innleid arbeidskraft. I lengden ble dette for tungvint, og i 1920 sa Frøyset opp stillinga si i Kolbu og flytta til Eidsberg med familien. [[Hans Martin Skøien]] tok over som lærer og kirkesanger i Kolbu. | Kona Julia var datter av stortingsmann [[Kristen Hotvedt]] i Eidsberg. Garden [[Hotvet]] hadde lenge vært i familiens eie, så da svigerfaren døde, syntes ikke Julia og Knut Frøyset at de kunne selge eiendommen. Først leide de bort garden, og deretter dreiv de den for egen regning, fra Kolbu, med hjelp av gardsbestyrer og innleid arbeidskraft. I lengden ble dette for tungvint, og i 1920 sa Frøyset opp stillinga si i Kolbu og flytta til Eidsberg med familien. [[Hans Martin Skøien]] tok over som lærer og kirkesanger i Kolbu. | ||
| Linje 32: | Linje 29: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1603364 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1603366)] | |||
*{{folketelling|pf01038284000904|Knud Magnusen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|pf01037092005245|Knut M. Frøjset|1900|Østre Toten herred}}. | |||
*{{folketelling|pf01036444000790|Knut M. Frøyset|1910|Østre Toten herred}}. | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 130 og 503-505. | |||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater] | |||
==Eksterne lenker== | |||
* | * {{hbr1-1|pf01036444000790|Knut Magnusson Frøyset}}. | ||
{{DEFAULTSORT:FRØYSET, KNUT MAGNUSSON}} | {{DEFAULTSORT:FRØYSET, KNUT MAGNUSSON}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Stranda kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Indre Østfold kommune]] | ||
[[Kategori:Eidsberg]] | |||
[[Kategori:Sunnylven]] | |||
[[Kategori:Kolbu]] | [[Kategori:Kolbu]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
| Linje 50: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1926]] | [[Kategori:Dødsfall i 1926]] | ||
{{ | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||