Veiledere, Administratorer
173 201
redigeringer
→Lærer og kirkesanger i Kolbu
(utbygging av artikkelen) |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1892 søkte Knut Frøyset den ledige lærerposten på Kirkenær skole i Kolbu, i daværende [[Vestre Toten kommune]]. Frøyset fikk jobben, men enkelte i kretsen holdt på en annen søker. Det skal allikevel ha blitt et godt forhold mellom den nye læreren og folk i Kirkenær krets. Han fikk også bistilling som klokker ved [[Kolbu kirke]], som ''Kirkenær'' skole lå helt inntil.<ref>Gjørvad 1953, s. 504.</ref> | I 1892 søkte Knut Frøyset den ledige lærerposten på Kirkenær skole i Kolbu, i daværende [[Vestre Toten kommune]]. Frøyset fikk jobben, men enkelte i kretsen holdt på en annen søker. Det skal allikevel ha blitt et godt forhold mellom den nye læreren og folk i Kirkenær krets. Han fikk også bistilling som klokker ved [[Kolbu kirke]], som ''Kirkenær'' skole lå helt inntil.<ref>Gjørvad 1953, s. 504.</ref> | ||
I 1896 ble det gjennomført ei større skolestrukturendring i Kolbu, muligens på grunn av skoleloven fra 1889. Frøyset deltok i en kommisjon som vedtok at Kirkenær ble hovedskole for midtre Kolbu, slik at skolen fikk over 220 elever. Kirkesangeren, som da var Frøyset, fikk de fleste storskoleklassene. Det ble også oppført en ny, stor skolebygning med tre klasserom, «en liten ungkars bekvemmelighet for lærer og en noe rummeligere leilighet for kirkesangeren». I denne «noe rummeligere leiligheten» bodde Frøyset med kone og etter hvert | I 1896 ble det gjennomført ei større skolestrukturendring i Kolbu, muligens på grunn av skoleloven fra 1889. Frøyset deltok i en kommisjon som vedtok at Kirkenær ble hovedskole for midtre Kolbu, slik at skolen fikk over 220 elever. Kirkesangeren, som da var Frøyset, fikk de fleste storskoleklassene. Det ble også oppført en ny, stor skolebygning med tre klasserom, «en liten ungkars bekvemmelighet for lærer og en noe rummeligere leilighet for kirkesangeren». I denne «noe rummeligere leiligheten» bodde Frøyset med kone og etter hvert sju barn, mens den ugifte [[Syver Aasen]] fikk ungkarsbekvemmeligheten.<ref>Se Gjørvad 1953, s. 502-503 og folketellingene for 1900 og 1910.</ref> | ||
På Toten ble Knut Frøyset en respektert mann som snart ble innvalgt i fattigstyre, skolestyre, herredsstyre og forlikskommisjon. Da Kolbu ble utskilt som egen kommune (1910), ble Frøyset medlem av avviklingsstyret.<ref>Gjørvad 1953, s. 504.</ref> | På Toten ble Knut Frøyset en respektert mann som snart ble innvalgt i fattigstyre, skolestyre, herredsstyre og forlikskommisjon. Da Kolbu ble utskilt som egen kommune (1910), ble Frøyset medlem av avviklingsstyret.<ref>Gjørvad 1953, s. 504.</ref> | ||