Skribenter
21 197
redigeringer
Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20) (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 14:05
, 22. okt. 2020ingen redigeringsforklaring
m (Per tore flyttet siden Kollien under Stømner til Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20): Markerer at Kollia er en selvstendig plass) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| navn = | | navn = Kollia | ||
| altnavn = Marikollien | | altnavn = Kollien, Marikollien | ||
| sokn = Vinger | | sokn = Vinger | ||
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | | kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | | type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | ||
|bilde=Kollien under Stømner øvre, Kongsvinger.jpg|bildetekst=Småbruket Kollien. Våningshuset er påbygd to ganger. Den eldste delen er ytterst til høyre.{{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}} | |bilde=Kollien under Stømner øvre, Kongsvinger.jpg|bildetekst=Småbruket Kollien. Våningshuset er påbygd to ganger. Den eldste delen er ytterst til høyre.{{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}} | ||
[[Husmannsplassen]] '''[[ | [[Husmannsplassen]] '''[[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]]''' eller Markollien i tidligere [[Vinger kommune]] ligger i sørhellingen av Marikollen som har gitt den navn, og sørvest for [[Stømnerhøiden under Stømner øvre|Stømnerhøiden]]. | ||
Her satt i 1801 Johannes Johannessen (1762 – 1841) som ''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|"Husmand med Jord]]"'' med kona Johanne Jørgensdatter (1773 – 1847) og deres 4 år gamle datter Mari. De skulle i årene fram til 1813 få fire barn til blant dem to gutter. Den eldste av disse to med samme navn som faren, Johannes (1810 – 1857), tok over Kollien etter foreldrene. Han var gift med | Her satt i 1801 Johannes Johannessen (1762 – 1841) som ''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|"Husmand med Jord]]"'' med kona Johanne Jørgensdatter (1773 – 1847) og deres 4 år gamle datter Mari. De skulle i årene fram til 1813 få fire barn til blant dem to gutter. Den eldste av disse to med samme navn som faren, Johannes (1810 – 1857), tok over Kollien etter foreldrene. Han var gift med Marte Isaksdatter (1808 – 1891) fra Malmerrønningen i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Deres første barn ble født i 1837, mens de fikk det niende og siste barnet i 1855. | ||
Marte ble enke i 1857 og satt etter det i eget hus i Kollien som husmannskone med lit jord. I 1865 hadde de eldste barna flyttet ut og bare de tre yngste bodde sammen med moren. Den lille familien hadde dette året sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] blandkorn og satt 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter og fødde 3 sauer. | Marte ble enke i 1857 og satt etter det i eget hus i Kollien som husmannskone med lit jord. I 1865 hadde de eldste barna flyttet ut og bare de tre yngste bodde sammen med moren. Den lille familien hadde dette året sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] blandkorn og satt 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter og fødde 3 sauer. | ||
Det var også en plass til i | Det var også en plass til i Kollia på denne tida og noen år framover. På den andre plassen var brukeren Amund Johansen (1833 – 1910) fra [[Dalsengen under Spetalen|Dalsenge]]<nowiki/>n og kona Karen Jensdatter født 1831 fra Kjernsløpet ved Spetalen. Her ble det etter hvert tre barn, Ole 1861, Petter Otto 1867 og Antonette (Netta) 1871. | ||
Denne familien kunne i 1865 så 2 skjepper blandkorn, ¾ tønne havre og sette 2 tønner poteter og i tillegg fø 2 kyr og 1 sau. | Denne familien kunne i 1865 så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 2 tønner poteter og i tillegg fø 2 kyr og 1 sau. | ||
I 1875 var det fortsatt to plasser her med de samme brukerne som 10 år tidligere, og Amund hadde da sådd 1½ tønne bygg, 1 tønne havre og satt 4 tønner poteter og fødde 2 kyr og 5 sauer. Mens Marte sådde kun 1 skjeppe bygg og hadde ei ku og en sau. | I 1875 var det fortsatt to plasser her med de samme brukerne som 10 år tidligere, og Amund hadde da sådd 1½ tønne bygg, 1 tønne havre og satt 4 tønner poteter og fødde 2 kyr og 5 sauer. Mens Marte sådde kun 1 skjeppe bygg og hadde ei ku og en sau. | ||
Amund sto i folketellingen 1891 oppført som jordbruksarbeider, tømmermann, kanthugger, allslags husgjerning og husmann med jord, mens Marte fortsatt ble titulert husmann og mottok hjelp i ”husgjerningen” av sin eldste datter Johanne. Marte døde samme år, og etter dette var det igjen bare en plass i | Amund sto i folketellingen 1891 oppført som jordbruksarbeider, tømmermann, kanthugger, allslags husgjerning og husmann med jord, mens Marte fortsatt ble titulert husmann og mottok hjelp i ''”husgjerningen”'' av sin eldste datter Johanne. Marte døde samme år, og etter dette var det igjen bare en plass i Kollia. | ||
Amunds yngste datter Antonette (1871 – 1939) hadde i 1890 giftet seg med Nils Nilsen (1857 – 1916) fra Bergerlien i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og ble brukere etter hennes far. De fikk åtte barn i årene 1891 til 1912 som alle brukte Nilsen som familienavn. | Amunds yngste datter Antonette (1871 – 1939) hadde i 1890 giftet seg med Nils Nilsen (1857 – 1916) fra Bergerlien i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og ble brukere etter hennes far. De fikk åtte barn i årene 1891 til 1912 som alle brukte Nilsen som familienavn. | ||