Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
(Utdrag, F-merking) |
(utdrag) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|Den daværende [[Bærumsbanen]] på [[Haslum stasjon]] i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på [[Avløs stasjon]]. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til [[Kolsås stasjon]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | <onlyinclude>{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|Den daværende [[Bærumsbanen]] på [[Haslum stasjon]] i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på [[Avløs stasjon]]. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til [[Kolsås stasjon]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gullfisk at Jar 1942.jpg|Gullfisk B1 ved [[Jar stasjon]] i 1942.|[[Oslo byarkiv]]}} | {{thumb|Gullfisk at Jar 1942.jpg|Gullfisk B1 ved [[Jar stasjon]] i 1942.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943.|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943.|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
{{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygningen med seteritak på [[Kolsås stasjon]]. Bak til høyre sees parkeringsplasen i den tidligere vendesløyfen, og den tidligere avgangsplattformen hvor også dette huset sto kan sees til venstre i denne bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygningen med seteritak på [[Kolsås stasjon]]. Bak til høyre sees parkeringsplasen i den tidligere vendesløyfen, og den tidligere avgangsplattformen hvor også dette huset sto kan sees til venstre i denne bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{thumb|Avløs base 23. februar 2017.jpg|Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig [[Bærumsbanen]]s verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble avløst av [[T-banen]]s tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Ryen stasjon|Ryen]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Avløs base 23. februar 2017.jpg|Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig [[Bærumsbanen]]s verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble avløst av [[T-banen]]s tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Ryen stasjon|Ryen]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Kolsåsbanen]]''' er i dag en del av [[T-banen|Oslo og omegns T-banenett]]. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]]s fire vestlige [[forstadsbaner]] som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med [[Røabanen]] til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Kolsåsbanen]]''' er i dag en del av [[T-banen|Oslo og omegns T-banenett]]. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]]s fire vestlige [[forstadsbaner]] som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med [[Røabanen]] til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]]. </onlyinclude> | ||
Foreningen [[Kolsåsbanens Venner]] ble etablert i 1993. | Foreningen [[Kolsåsbanens Venner]] ble etablert i 1993. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]] og [[Avløs stasjon]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]] og [[Avløs stasjon]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | ||
En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på [[Kolsås stasjon]] og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]], og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. | <onlyinclude>En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på [[Kolsås stasjon]] og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]], og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]].</onlyinclude> | ||
== Kolsåsbanen == | == Kolsåsbanen == |