29 014
redigeringer
retter lenker
(FT-lenke) |
(retter lenker) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført «på samme tomt som den første». I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]]. | Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført «på samme tomt som den første». I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]]. | ||
Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel|Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården. | Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)|Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården. | ||
Etter at gården ble kjøpt av de militære ble den utbedret og var i 1800 byens flotteste gård. Den ble takstert til 4000 riksdaler, høyere enn noen annen privat gård i Fredrikstad. I bakgården var det uthusbygninger. De ble helt ombygd i 1832. | Etter at gården ble kjøpt av de militære ble den utbedret og var i 1800 byens flotteste gård. Den ble takstert til 4000 riksdaler, høyere enn noen annen privat gård i Fredrikstad. I bakgården var det uthusbygninger. De ble helt ombygd i 1832. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Livet i Kommandantgården == | == Livet i Kommandantgården == | ||
Den første kommandantgården, i likhet med de senere, har vært åsted for store og små beslutninger for [[Fredrikstad festning|festningen]] og dens soldater. Som alle andre hus i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] har kommandantgården rommet mennesker som har levd sine liv i det store og det små. Generalmajor [[Hans Jacob Scheel]] var kommandant på [[Fredrikstad festning]] fra 1765 til sin død i 1774. Han leide kommandantgården i de siste av sine kommandantår. I [[folketellingen 1769|folketellingen fra 1769]] (Hetmann og Homstvedt 1995) opplyser generalmajoren at det bodde til sammen 21 mennesker i hans hus. Tolv av disse var hans egen familie. Kommandanten selv døde i 1774, men konen hans, Catharina Christine Bryggermann, levde til år 1800. Fem av barna deres blir nevnt ved navn, alle gutter. Det er imidlertid sannsynlig at paret også hadde døtre, og andre familiemedlemmer som de bodde sammen med. De ni tjenestefolkene til Generalmajor og fru Scheel, ''domestiquea'', er alle voksne. Vi får ikke vite hva de heter eller hvilket kjønn de har. To er mellom 16 og 24 år og to er over 48 år, de øvrige fem befinner seg mellom disse i alder. | Den første kommandantgården, i likhet med de senere, har vært åsted for store og små beslutninger for [[Fredrikstad festning|festningen]] og dens soldater. Som alle andre hus i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] har kommandantgården rommet mennesker som har levd sine liv i det store og det små. Generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)|Hans Jacob Scheel]] var kommandant på [[Fredrikstad festning]] fra 1765 til sin død i 1774. Han leide kommandantgården i de siste av sine kommandantår. I [[folketellingen 1769|folketellingen fra 1769]] (Hetmann og Homstvedt 1995) opplyser generalmajoren at det bodde til sammen 21 mennesker i hans hus. Tolv av disse var hans egen familie. Kommandanten selv døde i 1774, men konen hans, Catharina Christine Bryggermann, levde til år 1800. Fem av barna deres blir nevnt ved navn, alle gutter. Det er imidlertid sannsynlig at paret også hadde døtre, og andre familiemedlemmer som de bodde sammen med. De ni tjenestefolkene til Generalmajor og fru Scheel, ''domestiquea'', er alle voksne. Vi får ikke vite hva de heter eller hvilket kjønn de har. To er mellom 16 og 24 år og to er over 48 år, de øvrige fem befinner seg mellom disse i alder. | ||
[[Bilde:Fredrikstad Commandantgaarden01.JPG|thumb|200px|left|Kommandangtgården sett fra Toldbodgaten]] | [[Bilde:Fredrikstad Commandantgaarden01.JPG|thumb|200px|left|Kommandangtgården sett fra Toldbodgaten]] | ||