Kommandantgården i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenking
(lenkeretting)
m (lenking)
Linje 22: Linje 22:


== Kommandantgårder i Fredrikstad ==
== Kommandantgårder i Fredrikstad ==
Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der Tøihuset ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården.  Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført "på samme tomt som den første". I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]].  
Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården.  Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført «på samme tomt som den første». I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]].  


Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel|Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården.  
Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel|Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer