ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1814 måtte [[Napoleon]] og hans allierte legge ned våpnene. I en politisk hestehandel ble lydriket Norge overgitt til en av seierherrene, Sverige. På Fredrikstad satt nylig utnevnte (mot sin vilje!) festningskommandant oberstløytnant Niels Christian Hals (1758-1838) og skulle velge mellom krig og fred. Svenske tropper var på vei for å overta Norge, hvor det første selvstendige Storting den 17. mai hadde vedtatt Grunnloven. Fredrikstad Festning var, opplest og vedtatt, umulig å holde mer enn et par dager. For å begrense skaden avgjorde den ufrivillige kommandanten den 4. august å overgi festningen til de svenske troppene. I ettertid ble Hals prøvet for retten tre ganger for denne hendelsen (Meinich 1942). Første gang ble han den 15. mars 1816 frikjent av overkrigskommisjonen. Siden anket Norges regjering krigsrettens avgjørelse og oberstløytnanten ble av Høyesterett dømt til straff på liv og ære. I følge Meinich var denne dommen sannsynligvis ment for folket som hadde opprørte sinn i kjølvannet av 1814-hendelsene. Regjeringen ventet nemlig en måneds tid før den ba kongen av [[unionen]] (Karl 13. av Sverige og Karl 2. av Norge)om å revurdere dommen. I denne siste omgangen ble Hals frikjent av kongen og fikk tilbake æresbevisningene. Han fikk imidlertid ikke de militære grader tilbake. | I 1814 måtte [[Napoleon]] og hans allierte legge ned våpnene. I en politisk hestehandel ble lydriket Norge overgitt til en av seierherrene, Sverige. På Fredrikstad satt nylig utnevnte (mot sin vilje!) festningskommandant oberstløytnant Niels Christian Hals (1758-1838) og skulle velge mellom krig og fred. Svenske tropper var på vei for å overta Norge, hvor det første selvstendige Storting den 17. mai hadde vedtatt Grunnloven. Fredrikstad Festning var, opplest og vedtatt, umulig å holde mer enn et par dager. For å begrense skaden avgjorde den ufrivillige kommandanten den 4. august å overgi festningen til de svenske troppene. I ettertid ble Hals prøvet for retten tre ganger for denne hendelsen (Meinich 1942). Første gang ble han den 15. mars 1816 frikjent av overkrigskommisjonen. Siden anket Norges regjering krigsrettens avgjørelse og oberstløytnanten ble av Høyesterett dømt til straff på liv og ære. I følge Meinich var denne dommen sannsynligvis ment for folket som hadde opprørte sinn i kjølvannet av 1814-hendelsene. Regjeringen ventet nemlig en måneds tid før den ba kongen av [[unionen]] (Karl 13. av Sverige og Karl 2. av Norge)om å revurdere dommen. I denne siste omgangen ble Hals frikjent av kongen og fikk tilbake æresbevisningene. Han fikk imidlertid ikke de militære grader tilbake. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Dahle, Erik: Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad: Fredrikstad 1969 | Dahle, Erik: Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad: Fredrikstad 1969 | ||
Egede-Nissen, Hans Henrik og Luciani Havran Roberta: Verneplan Fredrikstad festning: Oslo 2006 | Egede-Nissen, Hans Henrik og Luciani Havran Roberta: Verneplan Fredrikstad festning: Oslo 2006 | ||