Kongens fortjenstmedalje
Kongens fortjenstemedalje ble innstiftet av kong Haakon VII 1. februar 1908 «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av St. Olavs Ordenen, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenestemedaljen tok opp arven etter Kong Oscar IIs Belønningsmedalje som inngikk i 1905, og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.
Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenestemedaljen blir mottagerens eiendom.
Blant de norske ordnene er Kongens fortjenestemedalje i gull rangert som den åttende, etter Krigskorset, Medaljen for borgerdåd, St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Haakon VII Frihetskors, St. Olavsmedaljen med ekegren og Medaljen for Edel Dåd i gull. Høyest , og over St. Olavsmedaljen. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren og Deltagermedaljen.
Fortjenestemedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.
På medaljens forside er den regjerende monarkens portrett med navn og valgspråk, mens mottagerens navn omgitt av en krans med påskriften «Kongens fortjenestemedalje» befinner seg på reversen.