Kongens gate (Fredrikstad): Forskjell mellom sideversjoner

Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken). Dette beskriver [[Gerd Brantenberg]] i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.»

== ...og så trengte sykehuset mer plass... ==

Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike.  

Det katolske [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)|St. Josephs hospital]] lå fra 1899 på Cicignon, i 1971 ble det overtatt av Sentralsykehuset i Østfold, Fredrikstad. Det ble etterhvert nødvendig å utvide sykehuset, og 12. september 1974 debattertes blant annet ekspropriasjon av eiendommer i Kongens gate og [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]] i området ved [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Jernbaneparken]] på Cicignon i Fredrikstad kommunestyre. Blant bebyggelsens forsvarere var Gudveig Holmesland fra Venstre som innvendte at det ville være «dypt beklagelig at det særpregede villastrøket ved jernbanen skulle ødelegges. La oss nekte å godta at Kongens gate 2 som er en av de vakreste bygninger i Fredrikstad, blir revet».<ref>Skahjem (1996): 124-125.</ref> Hun fikk motstand fra Arbeiderparti- og Høyrerepresentanter som rett nok synes det var beklagelig, men når en hadde valgt å få SØF til Fredrikstad så måtte bygninger ofres. En av representantene mente at «det var umulig å lage omelett uten å knuse egg».

I mai 1999 vedtok Stortinget at et nytt sykehus for Østfold der alle akuttfunksjoner skulle samles skulle bygges.<ref>Regjeringen.no (2000).</ref> Det var tidlig tydelig at det burde ligge et annet sted enn i sentrum av Fredrikstad, og [[Kalnes]] i [[Tune]] ([[Sarpsborg kommune]]) ble valgt. Dermed reistes spørsmålet om hvordan en skulle omgås med den frikommende bygningsmassen og området. Flere har i årenes løp tatt til orde for at [[kvadratur]]en som var basis for gatestrukturen på Cicignon fra begynnelsen av skulle gjenopprettes.  

Status i 2016 angir at Kongens gate etter hvert igjen vil strekke seg fra J.N. Jacobsens gate til Welhavens gate. En av de første som uttalte seg i pressen var prosjektdirektør Tore Dag Olsen. Han presenterte noen tanker om hvordan området kunne bli i 2020 i 2010, før bygningene og området var solgt: «Tanken er å åpne og videreføre dette kvadraturet, i den grad det er mulig, tvers gjennom sykehusområdet. [...] I planene ligger at serviceblokken rives, slik at Kongens gate kan forlenges fra der den i dag ender i sykehusveggen ved hovedinngangen».<ref>Antonsen (2010): 16.</ref> Lars Ole Klavestad, rådgiver hos Fylkeskonservatoren, istemmer fire år senere: «I 1873 ble den første rutenettplanen for Cicignon opprettet. Vi må ikke kludre med gamle strukturer, derfor må kvadraturen i området tilbakeføres ved å åpne St. Josephs gate, [[Glacisgata]] og Kongens gate i hele sin lengde. [...] Cicignon-området er «NBregistrert» (Nasjonale kulturminner i by). - Bydelen har dermed fått en nasjonal verdi»,<ref>Pedersen (2014): 2-3.</ref> I 2015 skriver kommunens by- og næringsutviklingssjef Helge Hasvold Bollæren følgende i en kronikk: «Deretter [etter at en del bygninger er revet og grøntområder etablert] skal gatestrukturen gjenopprettes så langt det er praktisk mulig. Det vil si at Kongens gate og [[St. Josephs gate]] skal gå over til Welhavens gate. [[Ths. W. Schwartz gate]] skal strekke seg ned mot Fergestedsveien».<ref>Bollæren (2015): 8.</ref>

== Beboere og bebyggelse ==

Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996).

|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG|180px|Villa Zachna. {{byline|Andreas Fuglesang}}]]

| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902:

* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).

* 1975: Villaen eksproprieres.