Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Kongens gate (Fredrikstad): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→...og så trengte sykehuset mer plass...
m (→Beboere og bebyggelse: forenkler noe, data ligger i annen artikkel) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken). Dette beskriver [[Gerd Brantenberg]] i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.» | Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken). Dette beskriver [[Gerd Brantenberg]] i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.» | ||
<!-- om utparselleringen av Schwartzefjellet, St. Croix mm --> | |||
== ...og så trengte sykehuset mer plass... == | == ...og så trengte sykehuset mer plass... == | ||
Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike. | Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
Status i 2016 angir at Kongens gate etter hvert igjen vil strekke seg fra J.N. Jacobsens gate til Welhavens gate. En av de første som uttalte seg i pressen var prosjektdirektør Tore Dag Olsen. Han presenterte noen tanker om hvordan området kunne bli i 2020 i 2010, før bygningene og området var solgt: «Tanken er å åpne og videreføre dette kvadraturet, i den grad det er mulig, tvers gjennom sykehusområdet. [...] I planene ligger at serviceblokken rives, slik at Kongens gate kan forlenges fra der den i dag ender i sykehusveggen ved hovedinngangen».<ref>Antonsen (2010): 16.</ref> Lars Ole Klavestad, rådgiver hos Fylkeskonservatoren, istemmer fire år senere: «I 1873 ble den første rutenettplanen for Cicignon opprettet. Vi må ikke kludre med gamle strukturer, derfor må kvadraturen i området tilbakeføres ved å åpne St. Josephs gate, [[Glacisgata]] og Kongens gate i hele sin lengde. [...] Cicignon-området er «NBregistrert» (Nasjonale kulturminner i by). - Bydelen har dermed fått en nasjonal verdi»,<ref>Pedersen (2014): 2-3.</ref> I 2015 skriver kommunens by- og næringsutviklingssjef Helge Hasvold Bollæren følgende i en kronikk: «Deretter [etter at en del bygninger er revet og grøntområder etablert] skal gatestrukturen gjenopprettes så langt det er praktisk mulig. Det vil si at Kongens gate og [[St. Josephs gate]] skal gå over til Welhavens gate. [[Ths. W. Schwartz gate]] skal strekke seg ned mot Fergestedsveien».<ref>Bollæren (2015): 8.</ref> | Status i 2016 angir at Kongens gate etter hvert igjen vil strekke seg fra J.N. Jacobsens gate til Welhavens gate. En av de første som uttalte seg i pressen var prosjektdirektør Tore Dag Olsen. Han presenterte noen tanker om hvordan området kunne bli i 2020 i 2010, før bygningene og området var solgt: «Tanken er å åpne og videreføre dette kvadraturet, i den grad det er mulig, tvers gjennom sykehusområdet. [...] I planene ligger at serviceblokken rives, slik at Kongens gate kan forlenges fra der den i dag ender i sykehusveggen ved hovedinngangen».<ref>Antonsen (2010): 16.</ref> Lars Ole Klavestad, rådgiver hos Fylkeskonservatoren, istemmer fire år senere: «I 1873 ble den første rutenettplanen for Cicignon opprettet. Vi må ikke kludre med gamle strukturer, derfor må kvadraturen i området tilbakeføres ved å åpne St. Josephs gate, [[Glacisgata]] og Kongens gate i hele sin lengde. [...] Cicignon-området er «NBregistrert» (Nasjonale kulturminner i by). - Bydelen har dermed fått en nasjonal verdi»,<ref>Pedersen (2014): 2-3.</ref> I 2015 skriver kommunens by- og næringsutviklingssjef Helge Hasvold Bollæren følgende i en kronikk: «Deretter [etter at en del bygninger er revet og grøntområder etablert] skal gatestrukturen gjenopprettes så langt det er praktisk mulig. Det vil si at Kongens gate og [[St. Josephs gate]] skal gå over til Welhavens gate. [[Ths. W. Schwartz gate]] skal strekke seg ned mot Fergestedsveien».<ref>Bollæren (2015): 8.</ref> | ||
<br clear=all> | |||
== Beboere og bebyggelse == | == Beboere og bebyggelse == | ||
Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996). | Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996). | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG|180px|Villa Zachna. {{byline|Andreas Fuglesang}}]] | |[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG|180px|Villa Zachna. {{byline|Andreas Fuglesang}}]] | ||
| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902: | | '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902: | ||
* [[Folketellinga 1910|Folketellingen 1910]]: [[Zacharias Backer (1867–1972)|Zacharias Backer]] | * [[Folketellinga 1910|Folketellingen 1910]]: De bosatte er «Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning» [[Zacharias Backer (1867–1972)|Zacharias Backer]], hustruen [[Anna Backer]], og barna Finn, Gudrun, Kjell, Marie Elisabeth og Zacharias. Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier. | ||
* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke). | * November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke). | ||
* 1975: Villaen eksproprieres. | * 1975: Villaen eksproprieres. | ||