Forskjell mellom versjoner av «Kongespeilet»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
Linje 1: Linje 1:
''''[[Kongespeilet]]'''er et filosofisk skrift fra [[1200-tallet]], og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.
+
'''[[Kongespeilet]]''' er et filosofisk skrift fra [[1200-tallet]], og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.
  
 
Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.  
 
Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.  

Nåværende revisjon fra 11. feb. 2016 kl. 11:34

Kongespeilet er et filosofisk skrift fra 1200-tallet, og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk middelalder. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans hird, geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.

Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.

Den første delen gir praktiske moralske råd om kjøpmannsyrket og om skipsfart. For sistnevntes del beskrives vind, flo og fjære og temperaturforhold forskjellige steder i verden. Det kan være verd å merke seg at jorda beskrives som kulerund; man visste altså utmerket godt at den ikke er flat.

I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. Fredrik Paasche mente at det ble skrevet omkring 1260 av erkebiskop Einar Gunnarsson Smjorbak, og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Det er mulig at dette stemmer, men flere har også datert det noe tidligere, rundt midten av 1200-tallet. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske Konungastyrelsen fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med Kongespeilet.

Kilder