Kongestøtta i Harstad

Kongestøtta i Harstad er en enkel bautastein med signaturen til kongene Haakon VII, Olav V og Harald V inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom Harstadgårdsveien og St. Olavs gate. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I 1950-årene sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.

Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen. Imidlertid vant ikke flytte-entusiastene fram med sine argumenter i 2016 heller.
Foto: Gunnar Reppen 2006

Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum. De siste innspill på saken (sommeren 2016), ga heller intet annet resultat enn at støtta ble vedtatt stående der den har fått sin plass - så å si midt mellom Harstad-gårdene.

Haakon Rønning skriver i sin bok «De som bygde byen» (Harstad 1990): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli 1907, kjørte han fra besøket på Trondenes til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt overfor selveste kongen. Det er derfor grunn til å tro at dette var avtalt mellom Søren Hartvigsen, som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag (2019).

Kilde

Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.