Kongeveien Drammen-Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(skrivefeil)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].  
[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].  


Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.
Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.
Administratorer, Skribenter
26 140

redigeringer