Kongeveien Drammen-Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
se også, småtteri
m (→‎Kilder: pirk)
m (se også, småtteri)
Linje 1: Linje 1:
[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].  
::''Se også kulturminneløypa [[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''
'''[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]]''' mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].  


Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.
Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.
Linje 6: Linje 7:


Deler av den gamle vei eksisterer fortsatt, og det er bevart flere fine steinbruer fra 1700-tallet, blant annet [[Smedbrua]] og [[Tamburbrua]]. De gamle veistrekningene har navn som Gamle Kongsbergvei, Christian IVs vei, Gamleveien og Kongsveien. Fra [[1990-tallet]] har også betegnelsen [[Sølvveien]] blitt vanlig, etter at dette navnet ble tatt i bruk for å markedsføre turistattraksjoner i området.  
Deler av den gamle vei eksisterer fortsatt, og det er bevart flere fine steinbruer fra 1700-tallet, blant annet [[Smedbrua]] og [[Tamburbrua]]. De gamle veistrekningene har navn som Gamle Kongsbergvei, Christian IVs vei, Gamleveien og Kongsveien. Fra [[1990-tallet]] har også betegnelsen [[Sølvveien]] blitt vanlig, etter at dette navnet ble tatt i bruk for å markedsføre turistattraksjoner i området.  


==Kilder==
==Kilder==
* Ruud, Tormod: Norges eldste landevei. I Drammen og Omegns Turistforening 1947-48, s.166-170   
* Ruud, Tormod: «Norges eldste landevei.» I ''Drammen og Omegns Turistforening 1947-48'', s.166-170   
* Gevelt, Helga Werp: Gamlevegen fra Kongsberg til Bragernes. I Eikerminne 1971, s.108-127   
* Gevelt, Helga Werp: «Gamlevegen fra Kongsberg til Bragernes.» I ''[[Eikerminne]]'' 1971, s.108-127   
* Hoem, Arne J.: Postveien fra Drammen til Kongsberg for 150 år siden. I Eikerminne 1978, s.67-70  
* Hoem, Arne J.: «Postveien fra Drammen til Kongsberg for 150 år siden.» I ''Eikerminne'' 1978, s.67-70  
* Sellæg, Jo: Sølvveien (2002)
* Sellæg, Jo: Sølvveien (2002)
* [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/solvveien-med-bil Kulturminneløypa Sølvveien]
* [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/solvveien-med-bil Kulturminneløypa Sølvveien]


[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer