Konnerud (Drammen gnr. 82)
Konnerud, gårdsnummer 82, er en matrikkelgård på Konnerud i Drammen, en av de fem tidligste gårdene på Konnerud. De andre er Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud.[1] Gården Konnerud ligger nordvest på Konnnerud. Den grenser til gårder i Strømsgodset i nord og vest, gård nummer 84, Grinderud og gård nummer 83, Eskerud i sør og gård nummer 81, Gomperud, i øst.
Bruksnummer
De andre gårdene på Konnerud hadde vært krongods, men Konnerud gård var eid av folket på Storemoen. Bonden på Storemoen var den største jordeieren i området i åra rundt 1640. I 1695 blei Konnerud gård solgt til en byborger på Strømsø og var ei tid eid av byborgere. Gården blei seinere bondegods inntil den blei en del av Jarlsbergverket som blei grunnlagt i 1731. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også gården Konnerud blei delt i flere små bruk. I 1777 blei verkets eiendommer solgt på en stor auksjon etter at drifta hadde opphørt og grev Wedel Jarlsberg måtte selge eiendommene på Konnerud. Konnerud gård blei så utparsellert i 24 små bruk og disse brukene solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 32 bruksnummer.[2] I 1998 var det 181 bruksnummer av gården Konnerud.[3]
Bygninger
I ei registrering av kulturminner på Konnerud utført av Jo. Sellæg for Drammen kommune, siste retta i 2015, er flere hus på bruk under Konnerud gård, oppført med svært høy verneverdi. Flere av disse husa er bygd på 1700-tallet og skriver seg fra gruvedriftstida. Ett av disse husa er hovedbygningen på bruk nummer 7. I dag er hovedbygning og uthus utskilt med bruksnummer 183, adresse Grubegata 28. Bruket har har vært kalt både Sprengsrud og Bygningen. [4] I årsrapporten for Buskerud fylkes kulturvern, 2013, står det at bygningen «trolig (er) bygd rundt 1730, og har vært brukt som kontor eller skrivergård for bly- og kobberverket på Konnerud». [5] Det antas at bygningen tidligere har hatt to etasjer, og at andre etasje blei tatt vekk etter første verksperiode som endte i 1770. [6][7]
En gammel Konnerud-slekt
Konnerud har helt siden gruvetida vært preget av tilflytting og utflytting. De fleste slektene som i dag oppfattes som gamle Konnerud-slekter har bosatt seg på Konnerud fra midt på 1820-tallet og fram til århundreskiftet 1800-1900. Éi slekt er imidlertid eldre på Konnerud og den har sitt utspring på gården Konnerud. Den første av slekta som en veit har bodd på Konnerud, er Ole Sørensen. Han var født i 1736 og døde i 1820. Han kjøpte bruk nummer 12, Sjøvollen av Konnerud, på den store auksjonen i 1777 da grev Wedel Jarlsbergs eiendommer på Konnerud blei solgt. Hans tippoldebarn, Anders Olsen (1853-1926) blei gift med odelsjenta på Myrhagen, bruk nummer 1 av matrikkelgården Eskerud (gård nummer 83). De hadde seks døtre som utgjorde femte generasjon av denne gamle slekta fra gården Konnerud.[8]
Konnerudkollen
Konnerudkollen ligger nordvest på matrikkelgården Konneruds grunn. Kollen har ei marfkant, firkanta form og ruver 412 m.o.h. Ned mot Drammensdalen er det skogsterreng og mot i sør i retning Stubberud er det for det meste kulturlandskap.[9] I 1646 fant folkene på gården Konnerud forskjellige slags ertser på østsida av Konnerudkollen. Det blei foretatt prøvesmelting, men funna blei ikke vurdert som drivverdige. I 1727 blei det så foreatt ny prøvesmelting og resultata tyda på at det var drivverdige forekomster av blyglans og kobberterser i Konnerudkollen.[10] I 1731 blei så bergverket på Konnerud oppretta og en holdt det i første omgang gående fram til 1770. Gruvedrifta blei tatt opp igjen i kortere perioder etter 1850. Den sistre driftsperioden varte fra 1905 til 1913. I 1940 blei det foretatt nye prøvetrakinger, men resultatene tyda ikke på drivverdige forekomster, og i 1942 blei prosjektet endelig avslutta. Gruvene lå deretter urørt fram til 1991 da Stiftelsen Konnerudverket starta gjenoppbygging av anlegget for å skape "et aktivt museum i og utenfor gruvehullene i Konnerudkollen". [11]
I nordskråninga av Konnerudkolen blei det omkring 1900 anlagt en hoppbakke som i si tid var landskjent. I perioden 1905-1913 kunne ikke bakken brukes ettersom det da var grift i gruvene. I tida etter 1913 blei bakken satt ii stand og det blei arrangerte landsrenn (nasjonakle renn) der. I 1926 blei hovedlandsrennet arrangert på Konnerud og hopprennene foregikk i Konnerudkollen.[12] Det siste rennet i Konnerudkollen var et landsrenn i 1951. Året etter knakk stillaset i bakken sammen på grunn av snøen.og etter det hat ikke bakken vært i bruk.
Fra 1898 og fram til 1940-åra blei det drevet et turisthotell sør for Konnerudkollen.Hotellbygningen blei ombygd på 1950-tallet og brant i 1967. Hotelelt blei bygd på grunn som tilhørte gård nummer 83, Eskerud, men fikk likevel navnet Konnerudkollen Sanatorium, seinere Konnerudkollen Turisthotell. Dette gjør nok at en del kaller det stedet der hotellbygningen lå, Konnerudkollen, men Konnerudkollen ligger altså nord for det gamle hotellet.
Referanser
- ↑ Anton Borgen (red.): Skogerboken, s. 487. Drammen
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 526. Drammen.
- ↑ Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud, s. 81. Drammen: Forlaget for by-og bygdehistorie.
- ↑ https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/liste/kulturminneregistrering-konnerud-130605-sortering-adresse---utsendingsversjon.pdf
- ↑ http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/%C3%85rsrapport/%C3%85rsrapport%202013.pdf
- ↑ https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/liste/kulturminneregistrering-konnerud-130605-sortering-adresse---utsendingsversjon.pdf
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 528. Drammen.
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 529,536-537, Drammen.
- ↑ Torkild Jensen (1996): Fra Konnerudkollen til Hagatjern, I Skogene mellom Drammenselva og Eikeren. s. 18. Drammen og Oplands Turistforening.
- ↑ Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, 26-27 Drammen: Brakar.
- ↑ Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar.
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen.