370
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(setter inn lenker i innledningen, forsiktig redigering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Bjørnevatn Samvirkelag == | == Bjørnevatn Samvirkelag == | ||
Den 17. august i 1902 ble et rikt malmfunn i Bjørnevatn skjerpet og anmeldt. Den 28. s.m. ble dette bekjentgjort blant allmuen på kirkebakken i Kirkenes. AS Sydvaranger ble stiftet og da med en vesentlig tysk kapital. | Den 17. august i 1902 ble et rikt malmfunn i [[Bjørnevatn]] skjerpet og anmeldt. Den 28. s.m. ble dette bekjentgjort blant allmuen på kirkebakken i [[Kirkenes]]. [[AS Sydvaranger]] ble stiftet og da med en vesentlig tysk kapital. | ||
Da startet et klondyke i Bjørnvatn og Kirkenes med stor tilstrømning av folk fra hele Nord-Norge. Folk bodde i telt og tilfeldige innsmett, og matforsyningen sviktet på mange områder. Spesielt var det prekært i Bjørnevatn. | Da startet et klondyke i Bjørnvatn og Kirkenes med stor tilstrømning av folk fra hele Nord-Norge. Folk bodde i telt og tilfeldige innsmett, og matforsyningen sviktet på mange områder. Spesielt var det prekært i Bjørnevatn. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Handelsstanden i Kirkenes merker nå konkurransen fra kooperasjonen. Det var nå også åpnet butikk i Kirkenes. De gjorde alt de kunne for å sette kjepper i hjulene for kooperasjonen. I disse krigsårene var det ikke mulig for NKL å dekke hele varespekter gjennom sine leveranser. Derfor måtte samvirkelaget også kjøpe varer fra private grossister, bl a i Tromsø. Plutselig kom del melding om at en større vareforsyning ikke kunne leveres da Handelstanden i Kirkenes hadde bedt om det ellers ville de blokkere varene ved ankomst Kirkenes. | Handelsstanden i Kirkenes merker nå konkurransen fra kooperasjonen. Det var nå også åpnet butikk i Kirkenes. De gjorde alt de kunne for å sette kjepper i hjulene for kooperasjonen. I disse krigsårene var det ikke mulig for NKL å dekke hele varespekter gjennom sine leveranser. Derfor måtte samvirkelaget også kjøpe varer fra private grossister, bl a i Tromsø. Plutselig kom del melding om at en større vareforsyning ikke kunne leveres da Handelstanden i Kirkenes hadde bedt om det ellers ville de blokkere varene ved ankomst Kirkenes. | ||
Samvirkelaget i Bjørnevatn ønsket seg et nytt bygg, men den 30. juni 1918 blir det gjort vedtak om å anta anbud for graving og støping av grunnmuren. Tømmer var allerede innkjøpt fra Pasvik og fløtet ned til Elvenes for saging. Tømmeret var dårlig, og høsten 1918 ble en stor del av tømmeret tatt av en høststorm og rak ut i Varangerfjorden. | Samvirkelaget i Bjørnevatn ønsket seg et nytt bygg, men den 30. juni 1918 blir det gjort vedtak om å anta anbud for graving og støping av grunnmuren. Tømmer var allerede innkjøpt fra Pasvik og fløtet ned til Elvenes for saging. Tømmeret var dårlig, og høsten 1918 ble en stor del av tømmeret tatt av en høststorm og rak ut i [[Varangerfjorden]]. | ||
Saken ble ikke enklere med problemer med å skaffe finansiering. Først i 1929 etter en byggeperiode som hadde strukket seg over 10 år, kunne en flytte inn i nytt forretningsbygg den 7. desember. Dagen ble den rene 17. mai i Bjørnevatn. | Saken ble ikke enklere med problemer med å skaffe finansiering. Først i 1929 etter en byggeperiode som hadde strukket seg over 10 år, kunne en flytte inn i nytt forretningsbygg den 7. desember. Dagen ble den rene 17. mai i Bjørnevatn. | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
Drifta går bra, men det skjer en katastrofe da Sydvaranger går konkurs i 1926. Dette førte med seg stor ledighet og hele 7 forretninger i Kirkenes går konkurs og 6 måtte søke akkord. | Drifta går bra, men det skjer en katastrofe da Sydvaranger går konkurs i 1926. Dette førte med seg stor ledighet og hele 7 forretninger i Kirkenes går konkurs og 6 måtte søke akkord. | ||
For samvirkelaget ble det negativt oppfattet at en ikke fikk handle på Kontrabok – de som ble berørt følte at Samvirkelaget ikke hadde tillit til dem lenger. Kommunen slet med skatteinngangen og hadde opparbeidet seg kreditt på 7.000 kr. Dette kunne ikke fortsette. I 1928 bryter det ut streik – Nordens Klippe kjempet innbitt for å få opp lønningene, mens Sydvaranger satte lønningene ned. Fagforeningslederne ble svartelistet av Sydvaranger og fikk ikke jobb igjen etter streiken. | For samvirkelaget ble det negativt oppfattet at en ikke fikk handle på Kontrabok – de som ble berørt følte at Samvirkelaget ikke hadde tillit til dem lenger. Kommunen slet med skatteinngangen og hadde opparbeidet seg kreditt på 7.000 kr. Dette kunne ikke fortsette. I 1928 bryter det ut streik – [[Nordens Klippe]] kjempet innbitt for å få opp lønningene, mens Sydvaranger satte lønningene ned. Fagforeningslederne ble svartelistet av Sydvaranger og fikk ikke jobb igjen etter streiken. | ||
Alt dette førte til problemer for samvirkelaget, og i 1928 var omsetningen redusert til vel 625.000 kr. I 1931 var omsetningen nede i knappe 590.000 kr. Laget klarte seg! Bl a skjedde det ved at de ansatte avspaserte uten lønn enkelte dager i måneden. | Alt dette førte til problemer for samvirkelaget, og i 1928 var omsetningen redusert til vel 625.000 kr. I 1931 var omsetningen nede i knappe 590.000 kr. Laget klarte seg! Bl a skjedde det ved at de ansatte avspaserte uten lønn enkelte dager i måneden. | ||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
Til 20 års jubileet i 1934 kunne Samvirkelaget vise frem nye butikklokaler. En moderne forretningsgård som det ikke var maken til i landsdelen. Bygget kostet 90.000 kr – et kjempe løft på den tiden. | Til 20 års jubileet i 1934 kunne Samvirkelaget vise frem nye butikklokaler. En moderne forretningsgård som det ikke var maken til i landsdelen. Bygget kostet 90.000 kr – et kjempe løft på den tiden. | ||
Det var klondyke-tider i Sør-Varanger utover på 30 tallet. Rustningskappløpet ute i Europa ga gode tider i Sydvaranger og Sør-Varanger – Kjellmannsåsen åpnes for gruvedrift. | Det var klondyke-tider i [[Sør-Varanger]] utover på 30 tallet. Rustningskappløpet ute i Europa ga gode tider i Sydvaranger og Sør-Varanger – Kjellmannsåsen åpnes for gruvedrift. | ||
Ikke alle steder var dette virkeligheten. Bl a i Finland var det annerledes, og finske myndigheter innfører en toll- og avgiftsfri sone i Nord-Finland. Finske kjøpmenn forsto å utnytte dette og opprettet utsalg i Boris Gleb. Folk fra Sør-Varanger valfartet dit, og det fikk handelen i Kirkenes merke – også samvirkelaget. Denne situasjonen varte frem til krigsutbruddet i 1940. | Ikke alle steder var dette virkeligheten. Bl a i Finland var det annerledes, og finske myndigheter innfører en toll- og avgiftsfri sone i Nord-Finland. Finske kjøpmenn forsto å utnytte dette og opprettet utsalg i Boris Gleb. Folk fra Sør-Varanger valfartet dit, og det fikk handelen i Kirkenes merke – også samvirkelaget. Denne situasjonen varte frem til krigsutbruddet i 1940. | ||