Korbevegelsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (korr.) |
(Lenke) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden middelalderen og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude> | <onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude> | ||
== Kilde == | == Kilde == |
Sideversjonen fra 24. apr. 2014 kl. 15:58
Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden middelalderen og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.
Kilde
Sangerliv. Et verk om korsang. Hovedredaktør: Hampus Huldt-Nystrøm. Oslo : Børrehaug, 1958-59. 2 b. Mal:Bokhylla.