Skribenter
583
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18.juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu. | Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18.juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu. | ||
''' | '''Stasjonsbygningen''' | ||
Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt ”Mellemstationer, 3die Klasse.” | Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, {{thumb|0213-093_0013WEB.jpg|Personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe}}samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt ”Mellemstationer, 3die Klasse.” | ||
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. På bildet kan vi også skimte taket på privetet. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Privetet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo. | |||
'''Personalet''' | '''Personalet''' | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
I våre dager er det nok færre som samles ved stasjonen til sosialt samvær, men Kråkstad stasjon er vel verdt et besøk selv om du ikke har tenkt deg på togtur. Stasjonsmiljøet her framstår i dag som et av de mest intakte i Follo. Foruten selve stasjonsanlegget finner vi også kornmagasin og meieribygning like i nærheten. Deler av stasjonsområdet er regulert til bevaring. | I våre dager er det nok færre som samles ved stasjonen til sosialt samvær, men Kråkstad stasjon er vel verdt et besøk selv om du ikke har tenkt deg på togtur. Stasjonsmiljøet her framstår i dag som et av de mest intakte i Follo. Foruten selve stasjonsanlegget finner vi også kornmagasin og meieribygning like i nærheten. Deler av stasjonsområdet er regulert til bevaring. | ||
== Kilder == | |||
'''Litteratur:''' | |||
* ''Glimt fra jernbanehistorien i Ski'' | |||
* Langård, Geir-Widar og Ruud, Leif-Harald: ''Sydbaneracer og Skandiapil – glimt fra Østfoldbanen gjennom 125 år'', Norsk Jernbaneklubb, Oslo 2005. | |||
* Mehren, Maren Kvilesjø: «Kråkstad frisinnede ungdomslags liv og virke» i ''Follominne 1982'', Follo Historie- og Museumslag, 1982. | |||
* Taugbøl, Trond: ''Kulturminneatlas, Follo, Ferdsel og vegfar'', Follo Museum, 1995. | |||
* Østlid, M.: ''Kråkstad – en bygdebok, bind I'', Hamar 1929. | |||
'''Nettkilder:''' | |||
* Akershusmuseet: http://www.akersmus.no/?mid=259&pid=3357 | |||
* Jernbaneverket: http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/19364/Verneliste%20NVP%20%20januar%202012.pdf | |||
* Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/20-20-27.txt | |||