447
redigeringer
m
F1merket og bilde lagt til
m (Endrer kategori.) |
m (F1merket og bilde lagt til) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| koords = {{koor|60|19|37|N|09|38|40|E|}} | | koords = {{koor|60|19|37|N|09|38|40|E|}} | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Randsdfjordbanen Bergensbanen-Kroederbanen.png|Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.}} | <onlyinclude>{{thumb|Randsdfjordbanen Bergensbanen-Kroederbanen.png|Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.}} | ||
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]]. <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref> | '''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]]. <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref></onlyinclude> | ||
I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt. | [[Bilde:Kroederen stasjon.jpg|Krøderen stasjon var endestasjon på Krøderbanen som åpnet i 1872|thumb]]<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude> | ||
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]]. | Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]]. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Krødsherad kommune]] | [[Kategori:Krødsherad kommune]] | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn i Buskerud]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn i Buskerud]] | ||
{{F1}} | |||