Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (tar ut linjer som oppdateres automatisk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et par karakteristiske trekk for denne er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i, noe som medfører at en krylling blir til en «krilling». | <onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et par karakteristiske trekk for denne er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i, noe som medfører at en krylling blir til en «krilling». </onlyinclude> | ||
Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. | <onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude> | ||
I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krødern (tettsted)|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]]. | <onlyinclude>I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krødern (tettsted)|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]]. </onlyinclude> | ||
Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]]. | Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]]. | ||
[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>. | [[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>. | ||