Kremmerodden: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Kremmerodden''' var Biris første faste handelssted. Landhandleriet lå ved Mjøsa, på odden rett nord for Mjøsbrua. Plassen het først Kræmmerstuen, men ble etter hvert til Kremmerod...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kremmerodden''' var Biris første faste handelssted. Landhandleriet lå ved Mjøsa, på odden rett nord for Mjøsbrua. Plassen het først | '''Kremmerodden''' var Biris første faste handelssted. Landhandleriet lå ved Mjøsa, på odden rett nord for Mjøsbrua. Plassen het først Kræmerstuen, men ble etter hvert til Kremmerodden eller Pet(t)ersborg. Kremmerodden lå under garden [[Honne]]. | ||
Historien om Kremmerodden begynner i 1754, da Peder Enersen Bøvre fikk | Historien om Kremmerodden begynner i 1754, da Peder Enersen Bøvre fikk privilegium til å drive landhandel i Biri prestegjeld. På Kremmerodden kom det nå opp hus, krambu og brygge. Varetransporten gikk for en stor del på Mjøsa. | ||
De første åra hadde Kremmerodden monopol på handel på Biri, men i 1778 ble det starta et landhandleri på [[Biri glassverk]]. | De første åra hadde Kremmerodden monopol på handel på Biri, men i 1778 ble det starta et landhandleri på [[Biri glassverk]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Med den tiende landhandleren, Peter Gulbrandsen, var det i 1889 slutt på handelsvirksomheten på Kremmerodden. Landevegen hadde overtatt som hovedferdselsåre, og Biri fikk nytt sentrum. Peter Gulbrandsen kjøpte eiendommen Eden i det nye bygdesenteret, og ble ansatt som poståpner. | Med den tiende landhandleren, Peter Gulbrandsen, var det i 1889 slutt på handelsvirksomheten på Kremmerodden. Landevegen hadde overtatt som hovedferdselsåre, og Biri fikk nytt sentrum. Peter Gulbrandsen kjøpte eiendommen Eden i det nye bygdesenteret, og ble ansatt som poståpner. | ||
Ruinene av husa på Kremmerodden er fortsatt synlige (1991). | Ruinene av husa på Kremmerodden er fortsatt synlige (1991). Stedet ble i forbindelse med kulturminneåret valgt til Gjøviks kulturminne for 1997. | ||
== Kremmere på Kremmerodden == | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*Herberg, Bjørn: "Handel på Biri", i ''Årbok for Gjøvik - Tverrdalene nr. 7'', Gjøvik historielag 1990, s. 113-120. | |||
*Norland, Lissie: "Kremmerodden - Biris første handelssted", i ''Oppland Arbeiderblad'', 20. juli 1991. | |||
[[Kategori:Landhandlerier på Biri]] | [[Kategori:Landhandlerier på Biri]] | ||
Sideversjonen fra 18. apr. 2008 kl. 08:08
Kremmerodden var Biris første faste handelssted. Landhandleriet lå ved Mjøsa, på odden rett nord for Mjøsbrua. Plassen het først Kræmerstuen, men ble etter hvert til Kremmerodden eller Pet(t)ersborg. Kremmerodden lå under garden Honne.
Historien om Kremmerodden begynner i 1754, da Peder Enersen Bøvre fikk privilegium til å drive landhandel i Biri prestegjeld. På Kremmerodden kom det nå opp hus, krambu og brygge. Varetransporten gikk for en stor del på Mjøsa.
De første åra hadde Kremmerodden monopol på handel på Biri, men i 1778 ble det starta et landhandleri på Biri glassverk.
Med den tiende landhandleren, Peter Gulbrandsen, var det i 1889 slutt på handelsvirksomheten på Kremmerodden. Landevegen hadde overtatt som hovedferdselsåre, og Biri fikk nytt sentrum. Peter Gulbrandsen kjøpte eiendommen Eden i det nye bygdesenteret, og ble ansatt som poståpner.
Ruinene av husa på Kremmerodden er fortsatt synlige (1991). Stedet ble i forbindelse med kulturminneåret valgt til Gjøviks kulturminne for 1997.
Kremmere på Kremmerodden
Kilder og litteratur
- Herberg, Bjørn: "Handel på Biri", i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene nr. 7, Gjøvik historielag 1990, s. 113-120.
- Norland, Lissie: "Kremmerodden - Biris første handelssted", i Oppland Arbeiderblad, 20. juli 1991.