55 535
redigeringer
lenke askim
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke askim) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Deretter fulgte svensk fremrykking over grensen ved [[Halden|Fredrikshald]], og [[beleiringen av Fredriksten 1814|beleiring]] av [[Fredriksten festning]]. Den svenske hovedstyrken fortsatte nordover. Omkring 6000 mann ble landsatt ved [[Kråkerøy]], og [[Fredrikstad festning]] overgav seg den 4. august. Dermed hadde svenskene fått satt i gang en knipetangsmanøver mot hoveddelen av de norske styrkene, som lå ved [[Rakkestad]]. | Deretter fulgte svensk fremrykking over grensen ved [[Halden|Fredrikshald]], og [[beleiringen av Fredriksten 1814|beleiring]] av [[Fredriksten festning]]. Den svenske hovedstyrken fortsatte nordover. Omkring 6000 mann ble landsatt ved [[Kråkerøy]], og [[Fredrikstad festning]] overgav seg den 4. august. Dermed hadde svenskene fått satt i gang en knipetangsmanøver mot hoveddelen av de norske styrkene, som lå ved [[Rakkestad]]. | ||
Ved [[Kongsvinger]] var de norske styrkene omtrent like sterke som de svenske, og fremrykkingen ble stanset. I [[slaget ved Matrand]] seiret nordmennene, og svenskene måtte trekke seg tilbake. Den [[3. august]] ankom [[Christian Frederik]] fronten i Østfold, og gikk med på å gå over til en mer offensiv strategi. De omkring 6000 norske soldatene ved Rakkestad fikk ordre om å gå til motangrep den [[5. august]], men ble tilbakekalt etter bare noen timer. De norske styrkene ble presset tilbake og krysset Glomma ved [[Langnes skanse]] nær [[Askim]]. [[Slaget ved Langnes skanse]] den [[9. august]] og trefningen ved [[Kjølberg]] bro nord for [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] den 14. august ble krigens siste. Ved Langenes ble de svenske styrkene presset tilbake, mens nordmennene som hadde holdt ut i flere dager ved Kjølberg måtte gi tapt for overmakten. Beleiringen av Fredriksten fortsatte, og det var klart til storming av festningen da budskapet om at Mossekonvensjonen var undertegnet nådde de svenske styrkene. | Ved [[Kongsvinger]] var de norske styrkene omtrent like sterke som de svenske, og fremrykkingen ble stanset. I [[slaget ved Matrand]] seiret nordmennene, og svenskene måtte trekke seg tilbake. Den [[3. august]] ankom [[Christian Frederik]] fronten i Østfold, og gikk med på å gå over til en mer offensiv strategi. De omkring 6000 norske soldatene ved Rakkestad fikk ordre om å gå til motangrep den [[5. august]], men ble tilbakekalt etter bare noen timer. De norske styrkene ble presset tilbake og krysset Glomma ved [[Langnes skanse]] nær [[Askim kommune|Askim]]. [[Slaget ved Langnes skanse]] den [[9. august]] og trefningen ved [[Kjølberg]] bro nord for [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] den 14. august ble krigens siste. Ved Langenes ble de svenske styrkene presset tilbake, mens nordmennene som hadde holdt ut i flere dager ved Kjølberg måtte gi tapt for overmakten. Beleiringen av Fredriksten fortsatte, og det var klart til storming av festningen da budskapet om at Mossekonvensjonen var undertegnet nådde de svenske styrkene. | ||
Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Mange klandret Christian Frederik og general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]] for det norske nederlaget i krigen. Haxthausen ble til og med beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene. | Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Mange klandret Christian Frederik og general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]] for det norske nederlaget i krigen. Haxthausen ble til og med beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene. | ||