Kristian Stadsvold: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(om faren Amund, som også var arbeiderdemokrat) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kristian Stadsvold''' (født 3. august 1883 i [[Torpa]], død [[1955]]) var ordfører i [[Torpa kommune]] fra 1929 til 1931. Stadsvold representerte [[Arbeiderdemokratene|Radikale Folkeparti]]. | '''Kristian Stadsvold''' (født 3. august 1883 i [[Torpa]], død [[1955]]) var ordfører i [[Torpa kommune]] fra 1929 til 1931. Stadsvold representerte [[Arbeiderdemokratene|Radikale Folkeparti]]. | ||
Han vokste opp som sønn av småbruker Anton Amundsen Stadsvold og Johanne Kristiansdatter født | Han vokste opp som sønn av småbruker Anton Amundsen Stadsvold og Johanne Kristiansdatter født Glæstad. Stadsvold var gift med Jenny Marie Erstad (1893-1924). | ||
Etter å ha tatt eksamen ved [[Holmestrand offentlige lærerskole]] kom Stadsvold i 1905 tilbake til hjembygda som lærer. I 1909 ble han i likhet med mange lærere også kirkesanger, og i 1918 tok han over farsgarden [[Stasvoll]] (søndre). | Etter å ha tatt eksamen ved [[Holmestrand offentlige lærerskole]] kom Stadsvold i 1905 tilbake til hjembygda som lærer. I 1909 ble han i likhet med mange lærere også kirkesanger, og i 1918 tok han over farsgarden [[Stasvoll]] (søndre). | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 10:48
Kristian Stadsvold (født 3. august 1883 i Torpa, død 1955) var ordfører i Torpa kommune fra 1929 til 1931. Stadsvold representerte Radikale Folkeparti.
Han vokste opp som sønn av småbruker Anton Amundsen Stadsvold og Johanne Kristiansdatter født Glæstad. Stadsvold var gift med Jenny Marie Erstad (1893-1924).
Etter å ha tatt eksamen ved Holmestrand offentlige lærerskole kom Stadsvold i 1905 tilbake til hjembygda som lærer. I 1909 ble han i likhet med mange lærere også kirkesanger, og i 1918 tok han over farsgarden Stasvoll (søndre).
Han kom i 1929 inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører. Også faren Amund satt i herredsstyret for Radikale Folkeparti i mellomkrigstida.
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Nordre Land
- Folketellinga i 1910 for Nordre Land
- Norges ordførere 1929-1931, Oslo 1931, s. 76.
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II, Oslo 1957, s. 980.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater