Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Litt rydding.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Litt rydding.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Stensmyren kom til [[Lillehammer kommune|Lillehammer]] på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i "[[De Sandvigske samlinger]]" på [[Maihaugen]]. | Stensmyren kom til [[Lillehammer kommune|Lillehammer]] på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i "[[De Sandvigske samlinger]]" på [[Maihaugen]]. | ||
I en artikkel i [[Drammens Tidende]] 13. mars 1965, kan en lese at Stensmyren mener kurvmakeryrket hører til det eldste i verden, ved siden av pottemakeri. Selv urtidsmennesket måtte jo ha noe å bære i. Og da var det å flette kurver og brenne krukker og kar. Tenk bare på [[Robinson Crusoe]] på den øde øya, sa [[Stensmyren]]. Han måtte nok øære seg til kurvfletting og pottemakerfaget så fort som mulig!<ref>[[Drammens Tidende]] 13. mars 1965</ref> | |||
Stensmyrens slekt kommer fra [[Solbergelva]], og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor [[Fredtun kapell]] ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var var å sko hester, og siden det var få "hestesmeder" på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost! | Stensmyrens slekt kommer fra [[Solbergelva]], og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor [[Fredtun kapell]] ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var var å sko hester, og siden det var få "hestesmeder" på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost! | ||
| Linje 21: | Linje 14: | ||
Selv om konkurransen fra utlandet var stor, hadde ikke Stensmyren noen grunn til å engste seg på den tiden. På verkstedet hans satt seks mann, inklusive sjefen selv, og bandt kurver fra morgen til kveld. | Selv om konkurransen fra utlandet var stor, hadde ikke Stensmyren noen grunn til å engste seg på den tiden. På verkstedet hans satt seks mann, inklusive sjefen selv, og bandt kurver fra morgen til kveld. | ||
Men rekrutteringen til kurvmakeryrket var det dårlig med på slutten. | Men rekrutteringen til kurvmakeryrket var det dårlig med på slutten. | ||
==Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker== | |||
<blockquote> | |||
Jeg er født den 26. september [[1892]] her på [[Stensmyren]] i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]. Flere av mine forfedre var håndverkere. Min oldefar og min bestefar hadde smieverksted, og far drev som smed og hjulmaker ved siden av et mindre gårdsbruk. Jeg var med bestefar og trakk smiebelgen før jeg begynte på skolen, og i dørstokken i smia slo jeg den første spikeren! Der var det flere sprekker, og disse var det så greit å sette spikeren litt ned i. Da kunne jeg bruke begge hender så det var lettere å løfte hammeren! Dørstokken ble til slutt helt beslått med spiker og brukte hesteskosøm. Men etterhvert som kreftene øket, ble også kniv, sag og høvel av de ting som var interessante å bruke. Omkring 1900 begynte far å drive en del med grønnsakdyrking, og hele sommeren ble derfor - den tiden som ikke skolen krevde - opptatt med luking og utearbeide. Det ble ikke meget tid til å være på verkstedet om vinteren heller, og jeg ble 19 år før jeg begynte i lære. Jeg forsøkte først å komme i lære som elektriker, men da det ikke lykkedes, fikk jeg lyst til å bli kurvmaker. | |||
Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren]]. | |||
Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget."<ref>[[Randi Stensmyren]]</ref></blockquote> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||