Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
pres.
(korr.) |
(pres.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. | Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. | ||
Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen|Hagbart]], [[Georg Dedichen|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen. | Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er, foruten Jæger, Krohg og Lasson: [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen|Hagbart]], [[Georg Dedichen|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen. | ||
Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges. | Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges. | ||