Kristiansten festning: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Kristiansten fra syd.jpg|Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning.}}'''[[Kristiansten festning]]''' er et festningsanlegg som ligger i [[Trondheim]]. Festningen ble anlagt i [[1682]]-[[1684]] som et ledd i gjenoppbyggingen etter [[bybrann]]en [[18. april]] samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av [[Johan Caspar de Cicignon]] og generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av [[Nidarosdomen]]s lengdeakse, ca. 700 meter unna. På [[1700-tallet]] ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag.</onlyinclude>

[[Image:Kristiansten festning Trondheim 2005-08-14.jpg|thumb|240px|Kristiansten festning.]]

Festningen er anlagt på en strategisk viktig høyde ovenfor [[Bakklandet]]. Fra denne høyden hadde [[Sverige|svenskene]] to ganger tidligere kontrollert byen, i [[1564]] og [[1658]]. [[Gamle Bybro]] går over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]] til byen fra Bakklandet, og da festningen ble anlagt, var broen den viktigste innfartsveien til Trondheim. Det var planlagt et festningsanlegg til forsvar av denne siden av Trondheim allerede i [[1676]], men det var bybrannen som fikk planene virkeliggjort. Cicignon skal ha sagt følgende om beliggenheten av anlegget:

[[Bilde:Kart kristiansten.png|thumb|240px|left|1. Donjon/hovedtårn <br> 2. Kommandantbolig/Kafé <br> 3. Festningsport <br> 4. Festningsarrest <br> 5. og 6. Kasematter <br> 7. Rettersted <br> 8. Brønn <br> 9. Stor kasematt <br> 10., 11. og 12. Kasematter <br> 13. Sortieporten <br>14., 15. og 16. Kasematter <br> 17. Dagens saluttbatteri <br> 18. Brannvakt <br> 19. Gammelt saluttbatteri]]

Grunnsteinen til festningen ble lagt av Cicignon i juli [[1682]], og Coucheron ledet byggearbeidene i årene etterpå. Festningsanlegget skulle egentlig være symmetrisk stjerneformet om hovedtårnet, ''donjonen'', men den ble istedet tilpasset terrenget i en irregulær stjerneform med ni spisser. Området rundt festningen ble også befestet i [[1690-årene]], men dette er nå revet eller bebygd. Syd for festningen ble det i [[1691]] anlagt et forsenket batteri, kalt ''Christiansands batteri''. I [[1695]] ble ''Møllenberg skanse'' oppført i øst. Det har vært et ''utenverk'' nord for festningen, som ble kalt ''Frølichs redutt'' (anlagt [[1720]]) og et mindre utenverk mot øst, kalt ''Grüners redutt''. I tillegg var det rom for mannskaper under vollene øst for donjonen. Det finnes få spor etter alt dette i dag.  

Donjonen (hovedtårnet) av hvitkalket gråstein med [[valmtak]], er stort og monumentalt og et landemerke for Trondheim. Opprinnelig hadde tårnet en grunnflate på 17 x 12,5 meter, men tykkelsen på murveggen mot byen ble senere økt med 2,5 meter. Den skal nå være fire meter tykk. Tårnet har tre etasjer over kruttkjelleren, delt av bjelkelag som hviler på en midtsøyle av [[teglstein]]. Kjelleren inneholdt opprinnelig to kruttkamre, overdekket med et solid teglsteinshvelv. Første etasje ble brukt til kommandantbolig og inneholdt stue, kjøkken og to kamre. Andre og tredje etasje var kanonetasjer, med forsterkede bjelkelag. Skyteåpningene var dekket med jernluker. I taketasjen var det bygd en ark som ble brukt som utkikkspost.  

Under den [[store nordiske krig]]ens siste dager, høsten [[1718]], tok [[Karl XII]] av [[Sverige]] initiativet til sin andre invasjon av [[Norge]]. Hovedstyrken på 40&nbsp;000 mann ble sendt for å angripe [[Fredrikshald]], og en armé på 10&nbsp;073 mann, 6721 hester og 2500 slaktedyr under ledelse av general [[Carl Gustaf Armfeldt]] ble sendt til [[Trøndelag]] for å ta [[Trondheim]]. Armfeldts armé hadde oppsamlingsområde i [[Duved]] og hadde avmarsj derfra [[27. august]]. Armfeldt rykket frem mot Trondheim, som ble forsvart av 6 900 soldater under ledelse av [[Vincents Budde]]. Budde valgte å forskanse sin undertallige styrke i den godt befestede byen, og rev all bebyggelse på [[Bakklandet]] (unntatt den nyoppførte [[Bakke kirke  (Trondheim)|Bakke kirke ]]) for å ha fri skuddlinje. På Kristiansten festning var det 76 kanoner, og her lå 1 000 mann, på Munkholmen 400 mann, mens hovedstyrken var forlagt til selve byen.  

De svenske troppene møtte motstand både fra de norske soldatene og fra folk på landsbygda, som husket den tidligere svenske okkupasjonen av Trøndelag. Armfeldt fikk ikke med seg det tunge beleiringsartilleriet, og hadde også problemer med å få frem proviantforsyninger, og vinteren satte inn. Han nådde frem til Trondheim i begynnelsen av november og beleiret byen, men kunne ikke true festningen uten det tunge artilleriet. Kristiansten var godt rustet og hadde mat for seks måneder. Armfeldts styrker holdt seg godt utenfor skuddhold. Ved et tilfelle da svenskene oppholdt seg på [[Lade]], ble det løsnet skudd mot dem fra Munkholmen, men skuddene rakk ikke fram. [[Karl XII]] var ikke fornøyd med Armfeldts innsats og ga ham ordre om å innta byen. Armfeldt valgte imidlertid å trekke sine styrker tilbake i retning av [[Melhus]] og [[Gauldalen]].

[[9. juni]] [[1905]] ble orlogsflagget med unionsmerket firt for siste gang, og det rene splittflagget heist under militær honnør og salutt. [[18. november]] [[1905]] ble det igjen saluttert med 21 skudd fra Kristiansten Festning i forbindelse med at Prins Carl av [[Danmark]] var blitt valgt til konge av Norge under navnet [[Haakon VII]].  

[[Bilde:Kristiansten Fortress gun salute.jpg|thumb| Kanonsalutt fra festningen 4. desember 2005 for å feire [[Prins Sverre Magnus]]’ fødsel dagen før.]]

I dag eies Kristiansten av staten og er administrativt fredet. I [[2001]] besluttet [[Stortinget]] at Kristiansten ikke lenger skal være i militær bruk, men utvikles til sivilt bruk. Det er Skifte Eiendom [http://www.skifte.no] og Nasjonale Festningsverk [http://www.nasjonalefestningsverk.no] som har fått denne oppgaven. Funksjonen som saluttfestning opphørte offisielt [[22. september]] [[2003]], og flagging på festningen er nå en privat ordning som ivaretas av [[Forsvarsbygg]].

*Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon'', Kunnskapsforlaget 1996, ISBN 82-573-0642-8

*Kavli, Guthorm: ''Trondheim bygger gjennom 1000 år'', Schibsted 1996, ISBN 82-516-1630-1

*Kavli, Guthorm: ''Norges Festninger fra Fredriksten til Vardøhus'', Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

*Hegard, Tonte: ''Kristiansten festning'', i ''Fredede hus og anlegg 4 &ndash; Sør-Trøndelag'', Universitetsforlaget 1986, ISBN 82-00-07134-0

{{Q2}}

{{Portal|Midt-Norge}}

[[kategori:militærhistorie]]

[[Kategori:festninger]]

[[kategori:Trondheim]]

[[Kategori:Bygninger i Sør-Trøndelag]]

[[Kategori:Museer i Sør-Trøndelag]]