276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | |bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | ||
{{thumb|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket|Kartverkets]] historiske arkiv.}} | {{thumb|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket|Kartverkets]] historiske arkiv.}} | ||
[[Husmannsplassen]] '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her | [[Husmannsplassen]] '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]. | ||
Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie. | Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Sønnen Arne overtok plassen men var nok mest engasjert «i byen» - eller Leiret som det den gang het – hvor han var justissersjant. Han var gift med Berthe Arnesdatter, og de fikk fire barn før de solgte og flyttet fra Krokengen rundt 1808. Det var midlertidig bosatte her en tid, og også Arne og Berthe bodde på Krokengen da de fikk sønnen Fredrik i 1822, og litt tidligere samme år fødte også Arnes datter, Gunne, en «uekte» sønn her på plassen. | Sønnen Arne overtok plassen men var nok mest engasjert «i byen» - eller Leiret som det den gang het – hvor han var justissersjant. Han var gift med Berthe Arnesdatter, og de fikk fire barn før de solgte og flyttet fra Krokengen rundt 1808. Det var midlertidig bosatte her en tid, og også Arne og Berthe bodde på Krokengen da de fikk sønnen Fredrik i 1822, og litt tidligere samme år fødte også Arnes datter, Gunne, en «uekte» sønn her på plassen. | ||
Så er det stille på Krokengen i flere ti-år, inntil plassen fikk [[Innerst|innerster]]; Andreas Henriksen og kona Berthe Arnesdatter kom i 1863 og ble avløst av Gunerius Isaksen og Marthe Torbjørnsdatter. Eieren fra 1870, Søren Sørensen og kona Elen Eriksdatter, flyttet imidlertid til Krokengen med sine | Så er det stille på Krokengen i flere ti-år, inntil plassen fikk [[Innerst|innerster]]; Andreas Henriksen og kona Berthe Arnesdatter kom i 1863 og ble avløst av Gunerius Isaksen og Marthe Torbjørnsdatter. Eieren fra 1870, Søren Sørensen og kona Elen Eriksdatter, flyttet imidlertid til Krokengen med sine ni barn. Åpenbart god arbeidshjelp, for ved tellingen 1875 består besetningen av 2 hester, 6 kyr, 3 kalver, 14 sauer og 3 griser, og det ble sådd rug, bygg, havre og satt 10½ tønner poteter. | ||
I 1891 har sønnen Sigvart overtatt som gårdbruker og foreldrene har føderåd. Elen døde i 1892 og Søren i 1894. Sønnen Sigvart og øvrige familie solgte Krokengen i 1896. De nye eierne, Andreas og Olga Kjernaas flyttet hit og bebor gården i 1900. I 1910 er det familien Nygaard som har etablert seg her på Krokengen. | I 1891 har sønnen Sigvart overtatt som gårdbruker og foreldrene har føderåd. Elen døde i 1892 og Søren i 1894. Sønnen Sigvart og øvrige familie solgte Krokengen i 1896. De nye eierne, Andreas og Olga Kjernaas flyttet hit og bebor gården i 1900. I 1910 er det familien Nygaard som har etablert seg her på Krokengen. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok. | ||
*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=477}} | *Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=477}} | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|pf01038039007119|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|bf01052733000226 |Krokengen|1891|Vinger herred|}} | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|bf01037058000240 |Krokengen|1900|Vinger herred|}} | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|bf01036405003255 |Krokengen|1910|Vinger herred|}} | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.] | |||
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
[[Kategori:Vinger]] | |||
{{Artikkelkoord|60.22195|N|12.02075|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.22195|N|12.02075|Ø}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||