Kulturminneløyper i Lillesand kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Kulturminneløyper i Lillesand kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 15:05

7 064 byte lagt til , 10. mar. 2022

ingen redigeringsforklaring

Magne Haugen

18

redigeringer

@@ Linje 33: / Linje 33: @@
 === Rosenkildehuset ===
-[[Bilde: Grand Hotel Strandgata 17 - MH.JPG|thumb|Grand Hotel Strandgata 17 (Magne Haugen)]]Rosenkildehuset, også kalt "Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var så vidt bygningen unngikk brannen i 1913.  I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.
+[[Bilde: Grand Hotel Strandgata 17 - MH.JPG|thumb|Rosenkildehuset Strandgata 17 (Magne Haugen)]]Rosenkildehuset, også kalt "Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var så vidt bygningen unngikk brannen i 1913.  I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.
 === Rådhuset ===
@@ Linje 108: / Linje 108: @@
 === Gammel port med stil ===
-[[Bilde:Gammel port med stil.jpg|thumb|Gammel port (Magne Haugen)]]Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyerstil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.
+[[Bilde:Gammel port med stil.jpg|thumb|Gammel port (Magne Haugen)]]Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyer-stil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erstattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.
 === Engelske skyvevinduer ===
 Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.
+=== Brentemoen skole ===
+Brentemoen skole ligger i Børge Trulssønsgate 2 og ble bygd i 1878 etter Herman Thrap-Meyers tegninger. I starten ble den delvis tatt i bruk som høyere almueskole. Bygningen er i sveitserstil med høye rom, sterkt oppdelte fasader, tungt listverk og store korsvinduer, i sin tid et praktfullt skolebygg. Byggmester var Carl Torkelsen som har satt tydelige spor etter seg i byen. Middelskolen holdt til her til 1911 da man byttet plass med Lillesand folkeskole. I 1962 skiftet den navn til Brentemoen skole, og er i dag barneskole for 1. til 7. klasse. Hovedfløyen har fasade mot Brentemogata. Langs Børge Trulssønsgate ligger en lavere fløy med to etasjer og rom som i dag er i bruk til skoleformål. I nordøstre hjørne ved krysset Skolegata og Skippergata var det opprinnelig en hage. Den nyeste delen av bygningsmassen med bl.a. sløydsal og tekstilrom ble bygd etappevis ut fra ca 1980 og utover. Da 6-åringene skulle inn i skolen i 1997 sto eventyrtårnet ferdig, og det var Haarklau & Lindeberg som tegnet dette. Skolen er malt i lyseblått og hvitt, som er den fargen skolen hadde opprinnelig.
+=== Lillesand kino - Eteateret ===
+Børge Trulssønsgate 9. Lillesand kino og turnhall, opprinnelig kalt "Teatret" sto ferdig i 1958 og var på den tid det mest moderne kulturhuset på Sørlandet. Kringkastingsorkesteret hadde til og med konsert her. Det har i alle fungert som kino og kultursal i første etasje, og turnhall/gymsal i kjelleren som brukes av Brentemoen skole på dagtid og frivillige lag og foreninger på kveldstid. Helt siden 1985 har det vært kommunalt drevet kino i bygningen. Kinoen ble digitalisert i 2003 og fikk da navnet Eteateret. Foruten kino brukes salen som øvings- og framføringsarena for det lokale kulturlivet.
+=== Treus hus ===
+Brentemogate 1. Brentemoen gård – Treus hus – har opp gjennom  tidene har hatt mange vekslende eiere. Huset har trekk fra rokokko i etasjeskillene, den smale høye kvisten, det lille vinduet øverst i gavlene og de høye smårutete vinduene. Carl Sigurd Treu fikk i 1781 skjøte av Kristian Lofthus på et stykke av Brentemoen – den gang et ganske stort felt som etter hvert ble tomt til Brentemoen skole. Påbygget brukt som butikklokaler mot Østregate kom i tiden etter 1875 mens det var bakeri i kjelleren. Da var det melkeutsalg i butikken. Sykkelfabrikk har det også vært i huset. Mekaniker og sykkelfabrikant G Nordby fra Kristiansand var en aktiv mann. Det gamle uthuset i bakgården ble revet og i stedet ble det bygget et verkstedlokale som samlefabrikk for sykler av merket «Wonder». Han drev også musikkforretning noen år. Kafé ble det også på den tiden hvor det var piano og salg av fløtevafler. Ingrid og Olaf Gunvaldsen kjøpte huset i 1957. De drev i mange år butikk med salg av sjokolade, frukt og tobakk.
+=== Daniel Nielsens hus ===
+Øvregate 4c. Daniel Nielsen var en mann som ruvet i sin tid. Han var født i 1804 og begynte som gjetergutt, kom til sjøs og avanserte raskt til styrmann og skipsfører i madam Stenersens flåte. I 1830 bygde han huset sammen med Aslak Gundersen. Nielsen opparbeidet en betydelig forretning med det vi i dag kaller varehandel og hadde mange Birkenesfolk so m kunder. Øvregate var jo innfartsporten fra Birkenes og indre bygder. På 1860 tallet skaffet Nielsen seg tomter på Kokkenes og fikk antagelig der bygget to av sine skuter der. Aktiv var han også i lokalpolitikken med spesiell interesse for skolesaker. Forståelse for verdien av rimelige kredittforhold hadde han også og var blant «subskribentene» da Lillesands Sparebank ble åpnet i 1852. Siden var han også mangeårig medlem av Forstanderskapet i banken. Etter Daniel Nielsen har det vært mange ulike eiere av huset og med flere leietakere. Dyrlege Lolands hus ble det etter hvert kjent som. Dyrlegen var en svært aktiv mann i byen med omfattende praksis i den tid det ennå var husdyr på hver gård. Han var sterkt interessert i travsport og stillet seg i spissen både for selskapet som drev travbanen på Stykkene og for den lokale travklubb.
+=== Høigilts hus ===
+Huset i Øvregate 7 ble oppført ca 1925 for Jørgen A Høigilt i engelskpåvirket empirestil. Stilmessig hører huset til engelskpåvirket empire. Det sies at ingen andre steder i Norge er så mange vinduer av denne typen bevart. På dette huset kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer i særklasse for sin tid. Foruten kjøpmannshandel og oppkjøp av bark, drev Høigilt garveri, mølle og tobakkspinneri. Mølla sto ut mot Sandsbekken som var stemmet opp i en stor dam. I 1886 brant mølla ned, og den ble ikke bygd opp igjen. Slakter Hans Bakke overtok huset i 1906 og drev slakterforretning i bygget. Etter hans tid har huset vært i familiens eie.
+=== Søbergs hus ===
+Øvregate 9. Bygd i Fjære i 1799 og flyttet til Lillesand ca. 1825. Øvrebyen og ikke minst Øvregate har vært en av de mest aktive, levende og viktige deler av Lillesand gjennom flere generasjoner. Slik Øvregate fremstår i dag så er det i svært stor grad et autentisk område hvor så og si alle byggene er i tre og bygd fra tidlig til sent 1800-tall. Like ovenfor storgården Høigilts hus ligger Søbergs hus, et av de eldste husene i Øvregate. Materialene til huset er fra et lite hus i Fjære som trolig ble kjøpt for kaperpenger som matrosen Magnus Søberg fikk. Han frodde materialene fra Fjære og hit. I 1838 fikk enka Marthe Søberg ordnet med registrering av bygget og tomta. Etter Søberg overtok tobakkspinner Jens Pedersen huset. Skråtobakk var en stor artikkel den gangen. I nabohuset nedenfor var det på den tiden også en tobakksfabrikk. En senere eier av Søbergs hus var fru Jonassen. Hun var sjømannsenke og hadde utsalg av melk og brød. Etter fru Jonassen var det Bakkemoen som overtok. Svanhild Bakkemoen er eieren som vel er mest kjent i nyere tid.
+=== Salvesens hus ===
+Øvregate 23. Oppført for John Salvesen av byggmester Nils Terjesen i empirestil ca 1838. Huset ble oppført for John Salvesen i engelskpåvirket empire ca. 1838. Det ble innviet med et stort ball med gjester fra Lillesand og Grimstad. Da det ble bygd skal det ha hatt utsikt helt ned til fjorden. Frem til 1871 var det flere eiere og også flere leietagere i huset. Da kjøpte A. M. Gregersen eiendommen. Han var etterkommer etter den kjente Ole Gregersen, en av Kristian Lofthus solide støttespillere.  Eierforholdet var det samme fra 1871 til huset ved arv gikk over fra A. M. Gregersen og hans bo til tannlege Paulsen fra Skien som solgte til frøken Mørk. Det er mange som husker frøken Mørk som eier av huset. Hun kjøpte i 1960 og overdro det til nåværende eiere i 1983. De har hatt et omfattende restaureringsarbeid med sterk vekt på bevaring av kvalitetene som huset har. Likedan har hagen fått en fornying i og med den er tynnet ut. Lys, sol og trivsel er vendt tilbake slik det må ha vært i 1900, da det sammen med familien ble tellet 23 frukttrær og seks høns.
 === Byttestein Stisens kleiv ===
-[[Bilde:Byttestein Stisens kleiv - MH.JPG|thumb|Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)]]Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift:
+[[Bilde:Byttestein Stisens kleiv - MH.JPG|thumb|Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)]]Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift: Carl Johan 14. 1830.
-Carl Johan 14. 1830.
 Takknemmeligt Minde
 af Lillesands Indvaanere.
 Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.
 === Tingsakerstemmen ===
 Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser [[Moelva]] i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.