Skribenter
18 597
redigeringer
→1907
(→1907) |
|||
| (26 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | {{innhold høyre}} | ||
'''[[Kvamme i Oldedalen]]''' | |||
{{Mal:Bruka på Kvamme}} | |||
Les meir om garden '''Førde''' som forsvann, og som no er lagt til Kvamme - [[Førde (tidlegare gard i Oldedalen)]] | |||
=== Namnet Kvamme === | === Namnet Kvamme === | ||
{{thumb|1949 Kvamme - Widerøes flyvefoto.jpeg|Luftfoto Oldedalen 1949. Viser Kvamme nede til venstre. [[Melkevoldsbreen]] i bakkant.|Nasjonalbiblioteket/Widerøes flyfoto}} | |||
Namnegranskaren [[Olaf Rygh]]: [[Ivar Aasen]] forklarer "KVAM" i sin ordbok 1850: | Namnegranskaren [[Olaf Rygh]]: [[Ivar Aasen]] forklarer "KVAM" i sin ordbok 1850: | ||
''Den gammalnorske forma var Hvammr, i dat. Hvammi som tyder ein stutt, flå dal, med opning | ''Den gammalnorske forma var Hvammr, i dat. Hvammi som tyder ein stutt, flå dal, med opning | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
=== Frå gardshistoria === | === Frå gardshistoria === | ||
Kvamme - eller '''Huamme''' - er nevnt i dokumentet datert 19. januar 1340 i Alda ([[Olden]]). Denne dagen hadde '''Ivar på Rake''' regnet opp for '''Olaf Ogmundssøn''' landskyld, ødegårder m.v. i [[Alda skiprede]]. '''Simon, prest i Alda''' og tre andre menn bekrefter dette. Se [[https://www.nb.no/items/4416955e62d2d7e55feccb555bf697a3?page=143&searchText=Huamme]]. | |||
I 1567 svarar Quamme 1 gsk. 1 bsk. i leiding. Leidingen var ein skatt til kongen, med namn etter den gamle forsvarsordninga (leidang). I nokon grad var leidingen eitt uttrykk for størrelsen på garden. | I 1567 svarar Quamme 1 gsk. 1 bsk. i leiding. Leidingen var ein skatt til kongen, med namn etter den gamle forsvarsordninga (leidang). I nokon grad var leidingen eitt uttrykk for størrelsen på garden. | ||
| Linje 67: | Linje 71: | ||
=== Kamp mot flaum og skred === | === Kamp mot flaum og skred === | ||
Sjå [[Elveforbygging i Oldedalen]]. | |||
{{thumb|AkhB19.jpg|Flaum på Kvamme i Oldedalen|Anna Kvamme Homdroms album/Jarl V. Erichsen}}'''[[Kvamme i Oldedalen]]''' ligg i [[Oldedalen]] i [[Stryn kommune]]. | |||
Sjå [[Førde (tidlegare gard i Oldedalen)]]. | |||
====Flaum 1875==== | |||
{{thumb|18751023 Bergens adrcont efterr - Flom på Kvamme.jpg|[[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] melder 23. oktober 1875 om stri flaum på [[Kvamme i Oldedalen|Kvamme]]|[[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] 23. oktober 1875}} | {{thumb|18751023 Bergens adrcont efterr - Flom på Kvamme.jpg|[[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] melder 23. oktober 1875 om stri flaum på [[Kvamme i Oldedalen|Kvamme]]|[[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] 23. oktober 1875}} | ||
I en artikkel i [[Bergens Adressecontorirs Efterretninger]] for 23. oktober 1875 får vi en god skildring av dramaet i Oldedalen og på Kvamme 17. og 18. august 1875. | |||
Sommeren 1875 var god, været var godt. Men 17. og 18. august gikk det et voldsomt nedbør over de øverste delene av Loen og Olden. Dette førte til at elvene som startet fra Jostedalsbren fikk stor vannføring, vokste raskt, gikk ut over sine bredder og dro med seg stein, grus og sandstøv. Dette gikk verst ut over gården Kvamme og Ytre Nesdal i Loen. | |||
Vannet strømmet ut over jorder der kornet ennå ikke var høstet. | |||
På Kvamme var [[Utognedbruket på Kvamme i Stryn (Gnr 17:6)|Fredrik Olsens]] hus mest utsatt. Elven strømmet gjennom tunet og rundt tunet på alle kanter. For å komme til husene måtte man vade til langt over knærne. Etter hvert som naboene ble klar over skaden, kom mannfolkene til stede. De forsøkte å demme opp vannet slik at det fulgte sitt opprinnelige leie. Dette var et livsfarlig og helseskadelig arbeid, da man over lang tid vadet helt opp til hodet. Arbeidet varte i nær halvannet døgn. | |||
Gårdene Rustøen og Storesunde ble også utsatt for elvebrudd, men dette førte ikke til vesentlige skader. | |||
Årene før hadde man arbeidet med å bygge demninger for å begrense slike skader fra "Oldedalens Elv". Offentlige myndigheter hadde støttet dette. Dette bidro til at skaden ikke ble større. Men i august 1875 var det sideelver som skapte størst skade. | |||
==== 1907 ==== | |||
I siste del av februar 1907 gjekk det fleire skred i Nordfjord. I Ørebladet heiter det mellom anna: "Paa Kvamme i Øvre Olden har et stort Skred ødelagt flere Sommerfjøs, Laaver, Sæterhuse, Kværnhus og etpar Huuse paa Gaarden, men intet Menneskeliv er gaaet tabt."<ref>Ørebladet 27/2/1907</ref> | |||
==== 1911: Støtte til forbygning av Sulkja ==== | |||
Elva '''Sulkja''' kunne til tider skape vanskar for folket på [[Kvamme i Oldedalen|Kvamme]]. Nordre Bergenhus amtsting ga kroner 230 til forbygning av elva ikring 1911. Heile prosjektet er berekna til kroner 2100.- og amtstinget forutset at Indvik herred yter kroner 115.- og at staten dekker 2/3 av kostnaden.<ref>Nordre Bergenhus Amtstidende 28/6 1911</ref> | Elva '''Sulkja''' kunne til tider skape vanskar for folket på [[Kvamme i Oldedalen|Kvamme]]. Nordre Bergenhus amtsting ga kroner 230 til forbygning av elva ikring 1911. Heile prosjektet er berekna til kroner 2100.- og amtstinget forutset at Indvik herred yter kroner 115.- og at staten dekker 2/3 av kostnaden.<ref>Nordre Bergenhus Amtstidende 28/6 1911</ref> | ||
==== 1913 ==== | |||
Også i 1913 vart Kvamme plaga av flaum. I Gula Tidend heiter det i oktober: "Flaumen hev gjort stor skade i Nordfjord fyrre vika, ser daa i Stryn. Paa Kvamme i Olden braut Kvamselvi seg ytover aaker og bø. Ho hadde nære paa fore med ein fjøsmur. Storeelvi fløymde utetter alle bøarne."<ref>Gula Tidend 27/10/1913</ref> | |||
=== Over Jostedalsbreen === | === Over Jostedalsbreen === | ||
[[Amund Helland]] utgav i 1901 ei større skildring av Nordre Bergenhus<ref>Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse | [[Amund Helland]] utgav i 1901 ei større skildring av Nordre Bergenhus<ref>''[[Norges land og folk]] : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse'' . 14 D. 1 : ''Nordre Bergenhus Amt: Den almindelige del''</ref>. Der finn vi ei skildring frå ikring 1750 av [[Matthias Foss]] der han viser korleis Kvamme var eit naturleg punkt på kryssing av [[Jostedalsbreen]] i gamal tid: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
«Over denne Iisbræ kan man fare til og fra Justedalen paa tvende Steder til Indvigs Præstegield i Nordfiord, baade gaaendes | «Over denne Iisbræ kan man fare til og fra Justedalen paa tvende Steder til Indvigs Præstegield i Nordfiord, baade gaaendes | ||
| Linje 90: | Linje 120: | ||
== Om bruk og brukere == | == Om bruk og brukere == | ||
=== Tidligere brukere og folk på Kvamme === | === Tidligere brukere og folk på Kvamme === | ||
==== Lensregnskapet 1563 ==== | |||
I lensregnskapet for Bergenhus len for 1563 finner vi: | |||
*'''Steinar Kvamme''': "''Stenner po Quamme j daler''" | |||
*'''Ivar Før''': "''Jffuer po Fur j daler''" | |||
====Skattematrikkelen av 1647==== | |||
I 1647 finner vi disse på garden: | |||
**Olle Quamme - bruker 1/2 laup smør | |||
**Olle Ollsenn Quamme - bruker 1/2 laup smør | |||
**Olle Lassesen Quamme - bruker 1/2 laup smør | |||
**Andbiørn Quamme - bruker 1/2 laup smør | |||
**Rasmus Quamme - bruker 1/2 laup smør | |||
**Enchenn - bruker 1/2 laup smør | |||
====Andre==== | |||
*'''Aamund Rasmusen Quame''', '''Ole Haversen Quame''' og '''Rasmus Johansen Quame''' er blant underskriverne i 1709 på et brev til Stiftsamtmannen. Der gjentar de sin klage over bondelensmannen '''Christian Biørnschou''' og krever ham avsatt.<ref>https://www.nb.no/items/da97ddbb8dd3d33baefa1da0b2e2f6fc?page=73&searchText=Quame</ref> | *'''Aamund Rasmusen Quame''', '''Ole Haversen Quame''' og '''Rasmus Johansen Quame''' er blant underskriverne i 1709 på et brev til Stiftsamtmannen. Der gjentar de sin klage over bondelensmannen '''Christian Biørnschou''' og krever ham avsatt.<ref>https://www.nb.no/items/da97ddbb8dd3d33baefa1da0b2e2f6fc?page=73&searchText=Quame</ref> | ||
*I 1794 avholdes det skifte etter "Gaardemand" '''Anders Haaversen Qvame'''.<ref>Efterretninger fra AdresseContoiret i Bergen" 17/5 1794</ref> | *I 1794 avholdes det skifte etter "Gaardemand" '''Anders Haaversen Qvame'''.<ref>Efterretninger fra AdresseContoiret i Bergen" 17/5 1794</ref> | ||
| Linje 101: | Linje 148: | ||
*'''Ingebrigtbruket''' - [[Ingebrigtbruket på Kvamme i Stryn (Gnr 17:5)]] | *'''Ingebrigtbruket''' - [[Ingebrigtbruket på Kvamme i Stryn (Gnr 17:5)]] | ||
*'''Utognedbruket''' - [[Utognedbruket på Kvamme i Stryn (Gnr 17:6)]] | *'''Utognedbruket''' - [[Utognedbruket på Kvamme i Stryn (Gnr 17:6)]] | ||
*'''Kvamme øvre''' - [[Kvamme øvre i Stryn ((Gnr 17:7)]] | |||
*'''Kvamsland''' - [[Kvamsland på Kvamme i Stryn (Gnr 17:8)]] | *'''Kvamsland''' - [[Kvamsland på Kvamme i Stryn (Gnr 17:8)]] | ||
*'''Solbakken''' - [[Solbakken på Kvamme i Stryn (Gnr 17:9)]] | *'''Solbakken''' - [[Solbakken på Kvamme i Stryn (Gnr 17:9)]] | ||