Kvernveita (Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
lenke
(lenke)
(46 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!</onlyinclude> Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne.
<onlyinclude>[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg|thumb|left|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kvernveita i Brumunddal]]
'''[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er [[Brumunddal]]s historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita  var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne!</onlyinclude>
[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]]
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita  opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender.  Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene  i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita  opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender.  Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene  i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.
   
   
Linje 13: Linje 14:
== Nedre del av Kvernveita ==  
== Nedre del av Kvernveita ==  
<onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]
<onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]
'''Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.'''</onlyinclude>  
Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.</onlyinclude>  


Her gis en kort oversikt over bedriftene:
Her gis en kort oversikt over bedriftene:
Linje 23: Linje 24:
[[Bilde:Prinsipptegning.jpg|thumb|Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.]]
[[Bilde:Prinsipptegning.jpg|thumb|Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.]]


[[Møller]]                    
'''Møller'''                    
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 66: Linje 67:
Buttekvern
Buttekvern


 
'''[[Stamper]], [[garverier]] og [[farverier]]'''
'''Stamper, garverier og farverier'''
   
   
Kvernengen (Juliefoss) stamp
Kvernengen (Juliefoss) stamp
Linje 78: Linje 79:
   
   


[[Kategori:Brennerier|Brenneriene]] og bryggeriene
'''Brenneriene og bryggeriene'''
 
Fra  1815 hadde alle eiere av matrikulert jord rett til å brenne brennevin til husbehov. På nesten alle hedmarksgårder var det brennevinskjellere,og en dram eller to hørte med til kosten. De som kom for å male korn på møllene ved Kvernveita, kunne derfor få kjøpt seg en hjemmeprodusert dram mens de ventet.
Fra  1815 hadde alle eiere av matrikulert jord rett til å brenne brennevin til husbehov. På nesten alle hedmarksgårder var det brennevinskjellere,og en dram eller to hørte med til kosten. De som kom for å male korn på møllene ved Kvernveita, kunne derfor få kjøpt seg en hjemmeprodusert dram mens de ventet.
   
   
Linje 87: Linje 88:
Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita.
Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita.
   
   
Brumunddalens Brænderi (1873)
[[Brumunddalens Brænderi]] (1873)
   
   
Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).
Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).


== Midtre del av Kvernveita ==
== Midtre del av Kvernveita ==
Linje 96: Linje 96:
[[Bilde:Midtre del av Kvernveita.jpg|thumb|Midtre del av Kvernveita. (Ringsaker kommune)]]
[[Bilde:Midtre del av Kvernveita.jpg|thumb|Midtre del av Kvernveita. (Ringsaker kommune)]]


<onlyinclude>'''Gamlegata vokste fram langs Kvernveita og ble et pulserende sentrum i det raskt voksende tettstedet Brumunddal.'''</onlyinclude>  
<onlyinclude>Gamlegata vokste fram langs Kvernveita og ble et pulserende sentrum i det raskt voksende tettstedet Brumunddal.</onlyinclude>  


I tillegg til bedriftene langs veita som oppfylte det offentliges krav til ”industrielt anlæg”, kom det stadig flere håndverksbedrifter, serveringssteder og butikker langs veita og det som ble ”Gamlegata”. Møllerne og møllerarbeidet var i en særstilling. I et lite samfunn som ble dominert av 5 ”store” møller sier dette seg selv. Bolig- og plassnavn som Møllerhagen, Møllerbakken, Møllerstuen og Møller vitner om dette. Et særtegn ved møllerne var at de aldri manglet brødmjøl selv i dårlige tider, og i tillegg var de kjent for å ha spesielt fine griser![[Bilde:Gamlegata.jpg|thumb|Her ser vi et parti fra Gamlegata med den brede veitbakken ved Bakken og Bjørnerudbrua i bakgrunnen. Der veita ble lagt inn til skråning, ble det bygget opp en bred voll. Det er denne som kalles Veitbakken. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
I tillegg til bedriftene langs veita som oppfylte det offentliges krav til ”industrielt anlæg”, kom det stadig flere håndverksbedrifter, serveringssteder og butikker langs veita og det som ble ”Gamlegata”. Møllerne og møllerarbeidet var i en særstilling. I et lite samfunn som ble dominert av 5 ”store” møller sier dette seg selv. Bolig- og plassnavn som Møllerhagen, Møllerbakken, Møllerstuen og Møller vitner om dette. Et særtegn ved møllerne var at de aldri manglet brødmjøl selv i dårlige tider, og i tillegg var de kjent for å ha spesielt fine griser![[Bilde:Gamlegata.jpg|thumb|Her ser vi et parti fra Gamlegata med den brede veitbakken ved Bakken og Bjørnerudbrua i bakgrunnen. Der veita ble lagt inn til skråning, ble det bygget opp en bred voll. Det er denne som kalles Veitbakken. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
Linje 103: Linje 103:
De gamle miljøene,”bygrunnerne”, de som i lang tid hadde utøvd den produksjon og verdiskaping som var tettstedets eksistensgrunnlag, blir nå i antall forbigått av ”byfyllerne”, de som populært sagt lever av å barbere hverandre, eller selge skjorta til hverandre.
De gamle miljøene,”bygrunnerne”, de som i lang tid hadde utøvd den produksjon og verdiskaping som var tettstedets eksistensgrunnlag, blir nå i antall forbigått av ”byfyllerne”, de som populært sagt lever av å barbere hverandre, eller selge skjorta til hverandre.
[[Bilde:Sprøytehuset.jpg|thumb|Det gamle sprøytehuset ved Bakken. Brumunddals første brannstasjon ble revet høsten 1960 og ble ironisk nok selv til brensel. Gangstien og det flotte gelenderet er bevart. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
[[Bilde:Sprøytehuset.jpg|thumb|Det gamle sprøytehuset ved Bakken. Brumunddals første brannstasjon ble revet høsten 1960 og ble ironisk nok selv til brensel. Gangstien og det flotte gelenderet er bevart. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]


'''Frørenserier'''  
'''Frørenserier'''  
Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig å så kløver, vikker og timotei, og disse frøene måtte renses skikkelig før de kom i jord. Frørenserier ble anlagt ved:
Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig å så kløver, vikker og timotei, og disse frøene måtte renses skikkelig før de kom i jord. Frørenserier ble anlagt ved:
 
Brumunddalens Brænderi
Brumunddalens Brænderi
   
   
Buttekvern
Buttekvern
   
   
Bakken  
Bakken
 
   
   
 
'''Meieri'''
'''Meieri''':
   
   
Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898, og ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle, som nå tilhørte samme mann.
Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898, og ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle, som nå tilhørte samme mann.
Linje 124: Linje 126:
   
   
Det gamle sprøytehuset lå ved Bakken (se bildet over). Dette var Brumunddals første brannstasjon. Den ble revet høsten 1960 og ble ironisk nok selv til brensel. Gangstien og det flotte gelenderet er bevart.
Det gamle sprøytehuset lå ved Bakken (se bildet over). Dette var Brumunddals første brannstasjon. Den ble revet høsten 1960 og ble ironisk nok selv til brensel. Gangstien og det flotte gelenderet er bevart.
 
Etter at nyetableringer og bebyggelsen ble anlagt på vestsida av Brumundda endret brannvernsituasjonen seg. Da det brøt ut brann på Langmoensaga i 1934 var elva nesten tørrlagt grunnet veitas behov for vann. Før brannslukkingen kunne komme skikkelig i gang måtte veita stenges slik at mesteparten av vannet kunne renne i sitt naturlige løp i elva som var nærmeste vannkilde for slukkingsarbeidet. Dette tok tid og sinket slukkingsarbeidet betydelig, så underlig nok ble Kvernveita til slutt til hinder for brannvernet i det nye Brumunddal som vokste sterkt frem etter 1900-tallet.
Etter at nyetableringer og bebyggelsen ble anlagt på vestsida av Brumundda endret brannvernsituasjonen seg. Da det brøt ut brann på Langmoensaga i 1934 var elva nesten tørrlagt grunnet veitas behov for vann. Før brannslukkingen kunne komme skikkelig i gang måtte veita stenges slik at mesteparten av vannet kunne renne i sitt naturlige løp i elva som var nærmeste vannkilde for slukkingsarbeidet. Dette tok tid og sinket slukkingsarbeidet betydelig, så underlig nok ble Kvernveita til slutt til hinder for brannvernet i det nye Brumunddal som vokste sterkt frem etter 1900-tallet.


==Øvre del av Kvernveita==
==Øvre del av Kvernveita==
<onlyinclude>'''Det var to hovedårsaker til at Kvernveita i alle år var en mye benyttet badeplass: Vannet ble tidlig varmt på forsommeren, og veita var ganske barnevennlig.'''</onlyinclude>  
<onlyinclude>Det var to hovedårsaker til at Kvernveita i alle år var en mye benyttet badeplass: Vannet ble tidlig varmt på forsommeren, og veita var ganske barnevennlig.</onlyinclude>  
[[Bilde:Øvre del av Kvernveita.jpg|thumb|Øvre del av Kvernveita]]
[[Bilde:Øvre del av Kvernveita.21.6.jpg|thumb|Øvre del av Kvernveita]]
 


'''Badeliv'''
'''Badeliv'''
[[Bilde:Streket.jpg|thumb|Nedenfor Streket holdt Julie Alfstad svømmekurs en rekke somre. Det kunne delta 50 – 60 barn hvert år. Julies mål var å lære flest mulig innlandsunger å svømme. (Hedmarksmuseets fotoarkiv]]
[[Bilde:Streket.jpg|thumb|Nedenfor Streket holdt Julie Alfstad svømmekurs en rekke somre. Det kunne delta 50 – 60 barn hvert år. Julies mål var å lære flest mulig innlandsunger å svømme. (Hedmarksmuseets fotoarkiv]]
Dybden varierte mellom plaskedamdybde, svømmedamdybde og stupedybde. Bunnforholdene nedover i veita var ikke alle steder like delikate med et bunnslamlag som lett ble sparket opp og skapte grumset vann. Men bunnen var flat og fin og ikke fylt opp med skarpe steiner som i elva.
Dybden varierte mellom plaskedamdybde, svømmedamdybde og stupedybde. Bunnforholdene nedover i veita var ikke alle steder like delikate med et bunnslamlag som lett ble sparket opp og skapte grumset vann. Men bunnen var flat og fin og ikke fylt opp med skarpe steiner som i elva.
[[Bilde:Veitkanten.jpg|thumb|left|Veitkanten var også en yndet lekeplass for barn. (Hedmarksmuseets fotoarkiv]]
[[Bilde:Veikanten.21.6..jpg|thumb|left|Veitkanten var også en yndet lekeplass for barn. (Hedmarkmuseets fotoarkiv)]]
 


'''Badeplassene'''
'''Badeplassene'''
Linje 151: Linje 154:


== Folkelig bruk  ==
== Folkelig bruk  ==
[[Bilde:Klesvask.jpg|thumb|Klesvask i veta foran Kolloens vaskehus/bryggerhus på Finsal. Den legendariske ”Laura (Hansen) i Gammelgata” står i vannet, mens Margrethe Kolloen kneler på ei margarinkasse. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]
[[Bilde:Klesvask.jpg|thumb|left|Klesvask i veta foran Kolloens vaskehus/bryggerhus på Finsal. Den legendariske ”Laura (Hansen) i Gammelgata” står i vannet, mens Margrethe Kolloen kneler på ei margarinkasse. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]
[[Bilde:Image2.jpg|thumb|Tegning av det gamle bryggeriet på Nederkvern. Nede ved veita ser vi en skylleplass mens selve vaskehuset ligger litt til venstre for billedkanten. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
[[Bilde:Image2.jpg|thumb|Tegning av det gamle bryggeriet på Nederkvern. Nede ved veita ser vi en skylleplass mens selve vaskehuset ligger litt til venstre for billedkanten. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
'''Kvernveita er Brumunddals mest betydelige industrielle kulturminne. Men veita hadde også en folkelig bruk, og med det menes alle de ulike ikke-industrielle måtene veita ble brukt på i dagliglivet, enten det var forbundet med huslig arbeid, matauk, rekreasjon eller annet.'''<onlyinclude>utdrag</onlyinclude>
Kvernveita er Brumunddals mest betydelige industrielle kulturminne. Men veita hadde også en folkelig bruk, og med det menes alle de ulike ikke-industrielle måtene veita ble brukt på i dagliglivet, enten det var forbundet med huslig arbeid, matauk, rekreasjon eller annet.  


Mange brumunddøler har fremdeles sterke barndomsminner knyttet til veita.
Mange brumunddøler har fremdeles sterke barndomsminner knyttet til veita.
   
   
Mens de skriftlige kildene er mest opptatt av industri og håndverk, er kunnskapen om den folkelige bruken som oftest  videreført  i en muntlig fortellertradisjon. Heldigvis har Tove Nedrelid i sin avhandling også fokusert på den folkelige bruken av veita formidlet av 12 kunnskapsrike informanter.
Mens de skriftlige kildene er mest opptatt av industri og håndverk, er kunnskapen om den folkelige bruken som oftest  videreført  i en muntlig fortellertradisjon. Heldigvis har Tove Nedrelid i sin avhandling også fokusert på den folkelige bruken av veita formidlet av 12 kunnskapsrike informanter.


'''Vaskehus og skylleplasser'''
'''Vaskehus og skylleplasser'''
Linje 166: Linje 170:
[[Bilde:Fiske.jpg|thumb|left|Det ble fisket med bare næva’n, med hov, stang, lyster og krok og ulike faststående redskap. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]  
[[Bilde:Fiske.jpg|thumb|left|Det ble fisket med bare næva’n, med hov, stang, lyster og krok og ulike faststående redskap. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]  
   
   
'''Fiske'''
'''Fiske'''
   
   
Linje 174: Linje 179:
== Andre bruksmåter ==
== Andre bruksmåter ==


<onlyinclude>'''Dette kunne være vanning av husdyr, utvanning av lutefisk, andedam, hagevanning og i nødsfall kunne veitvannet brukes til drikkevann'''</onlyinclude>
Dette kunne være vanning av husdyr, utvanning av lutefisk, andedam, hagevanning og i nødsfall kunne veitvannet brukes til drikkevann.
[[Bilde:Fine hageanlegg.jpg|thumb|Lett tilgang til vann førte til spesielle fine hageanlegg langs veita  (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
[[Bilde:Fine hageanlegg.jpg|thumb|Lett tilgang til vann førte til spesielle fine hageanlegg langs veita  (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
Hagevanning førte til spesielle fine hageanlegg langs veita. Det sies at hamarfolk i 1930 – 40 åra syklet til Brumunddal for å se på de vakre hus og hageanlegg langs Kvernveita.
Hagevanning førte til spesielle fine hageanlegg langs veita. Det sies at hamarfolk i 1930 – 40 åra syklet til Brumunddal for å se på de vakre hus og hageanlegg langs Kvernveita.
Linje 182: Linje 187:


En søndagstur langs Kvernveita ga mange opplevelser. Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita.   
En søndagstur langs Kvernveita ga mange opplevelser. Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita.   
[[Bilde:Lekende barn.jpg|thumb|Lekende barn med båt og badende ku nedenfor Nederkvern (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
[[Bilde:Lekende barn.jpg|thumb|Lekende barn med båt og badende ku nedenfor Nederkvern brenneri (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]




Linje 193: Linje 198:


== Kvernveita som kulturminne ==
== Kvernveita som kulturminne ==
'''Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita.'''<onlyinclude>utdrag</onlyinclude>  
<onlyinclude>Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita.</onlyinclude>  
[[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg|thumb|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]]
[[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg|thumb|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]]
[[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg|thumb|left|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]]
[[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg|thumb|left|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]]
Linje 199: Linje 204:


Vi har det lange strekket gjennom Øverkvernenga, det fine partiet langs Gamlegata på begge sider av Bjørnerudbrua og vi har restene etter Nederkvernfallet.
Vi har det lange strekket gjennom Øverkvernenga, det fine partiet langs Gamlegata på begge sider av Bjørnerudbrua og vi har restene etter Nederkvernfallet.
[[Bilde:Staute menn.jpg|thumb|Staute menn bærer ski, marsjerende i Gamlegata langs Kvernveita på vei opp til det tradisjonsrike Gubbeskirennet i Frambakken (muligens Bekkevoldsbakkene?). I bakgrunnen Buttekvern mølle.]]
[[Bilde:Staute menn.jpg|thumb|left|Staute menn bærer ski, marsjerende i Gamlegata langs Kvernveita på vei opp til det tradisjonsrike Gubbeskirennet i Frambakken (muligens Bekkevoldsbakkene?). I bakgrunnen Buttekvern mølle.]]




Linje 207: Linje 212:
Kilde: Tove Nedrelid: Kvernveita i Brumunddal (magisteravhandling)
Kilde: Tove Nedrelid: Kvernveita i Brumunddal (magisteravhandling)


Ansvarlig for Kulturminneløypa: Ringsaker kulturkontor ved Sigmund Myklebust(tekst)//Ringsaker folkebibliotek ved Inger Benningstad Narmo (redaktør)
Ansvarlig for Kulturminneløypa: Ringsaker kulturkontor ved Sigmund Myklebust(tekst)//Ringsaker bibliotek ved Inger Benningstad Narmo (redaktør)


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 215: Linje 220:
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Hedmark fylke]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Industri og handverk]]
[[Kategori:Brumunddal]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Navigasjonsmeny